Forsiden  -   Innenriks   -   Arbeidsliv

Arbeidsliv

Arbeidslivet i Italia er meget mangfoldig, og lovgivningen er likeså komplisert. Store statlig-eide selskaper lever side om side med mange familiedrevne små- og mellomstore bedrifter. Sysselsettingen varierer etter alder, kjønn og region, og man ser et stort behov for utenlands arbeidskraft. Dermed er der hyppige konflikter.

 

Lover og kontrakter

Arbeidslivet er regulert av grunnloven, men viktigere er Statuto dei lavoratori fra 1970. Denne loven gir arbeidere beskyttelse og forsikringer innen HMS, men også frihet organisatorisk. Noen år senere, i 1977, ga en annen lov rett til likestilling i arbeidslivet. Kollektive kontrakter settes opp mellom fagforeninger og arbeidsgivere hvert tredje år for hver enkelt sektor (metall, kjemi, bygg osv.). Kontraktenes innhold går mest på yrkesnivåer, minstelønn, skadeerstatning, sikkerhet, kontraktsforhold, arbeidsmiljø o.l.

 

Rettigheter

Arbeidsuka er mellom 35 og 42 timer, og ferien mellom 26 og 32 dager. Ved sykdom deler bedriften og Inps betalingen. Svangerskapspermisjonen er 5 måneder (2 før og 3 etterpå) med 80% lønn. En periode med ”aspettativa” på 6 mnd gir 30% lønn. "Trattamento di fine rapporto" er det man får ved avslutning av arbeidsforholdet (oppsigelse eller pensjonering), og kalles også indennità di anzianità eller liquidazione. Arbeideren har vært nødt til å spare til denne gjennom bedriften, ofte en månedslønn i året man er ansatt, men trekket følger livskostnadene. I 1974 kom "diritto allo studio", for at de som manglet obligatorisk skole skulle få seg grunnleggende utdannelse i arbeidstida. Man kan bare sies opp ”in tronco”, altså med god grunn: ulovligheter eller grove feil. Oppsigelse kan også være på grunn av ”giustificato motivo”, som skyldes bedriftens situasjon og produksjon, organiseringen av arbeidet o.l. Cassa Integrazione Guadagni (Cig) skal hindre at bedrifter i vansker sier opp ansatte, og dette fondet er styrt av Inps. Det sikrer arbeidere 80% lønn for 3 mnd, og vedtakene skal vurderes av en ministerkomitè. En arbeidsledighetstrygd i ordets rette forstand (sussidio di disoccupazione) er begrenset, og er på ca. 20% av lønnen de tre siste månedene.

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

I det offentlige

I offentlig sektor er betingelsene noe annerledes. Ansettelse skjer gjennom "concorso", en evaluering av titler og erfaring, i tillegg til tester. Det offentlige må dessusten følge regler for offentliggjøring av søkere og krav. Oppsigelse skjer oftest fordi den ansatte slutter.

 

Svart arbeid

Svart arbeid finnes i de fleste sektorer, men mest er det i jordbruket, tekstil- og byggenæringen. Arbeiderne er gjerne fra fattige deler med stor arbeidsledighet. De ”ansettes” av mellommenn, caporali, som frakter dem til og fra jordene etter 10-12 timers arbeid. Tekstilarbeidet er gjerne i familiebedrifter i nordøst, Toscana, Umbria og Marche. I 1986 regnet man at economia sommersa var 25-30% av PIL.

Fakta

Sysselsettingen og arbeidsledigheten viser store indre forskjeller. Hele 6 av 10 arbeidsledige kunne man i 2004 finne i Sør-Italia, og ledigheten her er nesten tre ganger så stor som i resten av landet. Det er kvinner og ungdom som dominerer.

Innvandrere fra land utenom EU jobber hovedsaklig i industrien, og nærmere bestemt i i byggebransjen.


Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet i Italia har tradisjonelt blitt sett som stivt, siden ansatte blir der de er, og arbeidsgivere ikke har mange muligheter til å si opp. Derfor foretrekker arbeidsgivere å investere i instrumentelle goder snarere enn å skape nye arbeidsplasser. De fleste arbeidsløse er dermed de unge. Arbeidsgiverne sier dessuten ofte at arbeidskraften koster for mye, som hindrer flere ansettelser og konkurranseevnen. Bedrifter med problemer har i spesielle tilfeller fått ”fiscalizzazione degli oneri sociali”, en delvis eller hel reduksjon i pensjonsutbetalingene. Staten gir Inps og Inail penger istedetfor å gi dem rett til bedriften.

Les mer på:

Ministero Lavoro
Italia Lavoro
CNEL
INAIL
INPS
ISAE
TrovoLavoro
Il Sole 24 Ore

 

Concertazione

Når partene i den italienske korporativismen kommer sammen, snakkes det ofte om concertazione, en kreftenes forening for å trekke et løft sammen. Alle er enige om at økonomien trenger løsninger som støttes av både regjering, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner: langsiktige og strukturelle endringer. Mens noen mener begrepet concertazione henviser til langt større operasjoner enn det som trengs nå, mener andre at dialogen er viktig for landet. Sosiologen Mimmo Carrieri, som arbeider for fagforeningen Cgil, mener at dialogen har gitt best resultater nettopp når regjeringen er svak, som i Ciampis regjering i 1993 og Dinis` i 1995. Men hverdagen i dag er svært forskjellig fra den på 90-tallet. Den gang var utfordringen å hindre inflasjon og sørge for å landet kunne gå inn i euroen, og hvor løsningen ble lønnsmoderasjon. Nå er utfordringen å sørge for at Italia bedrer sin konkurranseevne og øker sin produktivitet. Og løsningen er trolig ikke mulig med en generell avtale på korporativt nivå, men ulike tiltak for ulike sektorer. Det er spesielt to tiltak som opptar fagforeningene og næringslivsorganisasjonene, nemlig en reduksjon av bedriftenes skattenivå og et fleksiblet arbeidsmarked. Et annet stort spørsmål for dialogen mellom partene er den såkalte legge Biagi. Denne loven, vedtatt av Berlusconiregjeringen (2001-06) som Legge 30, gir arbeidsgiverne bl.a. større muligheter til å avskjedige. Ogå regjeringen og fagforeningene mener at arbeidsmarkedet i Italia må bli mer fleksibelt, men de vil kreve noe igjen fra bedriftene.

 

Arbeidskontoret

Tidligere ble en "Libretto di lavoro" gitt av anagrafen, og ble blant annet brukt for å skrives inn i arbeidsledighetsregistret. Får man jobb gjennom de lokale arbeidskontorene (richiesta numerica) er det ikke bare på grunn av kvalifikasjoner, men også fordi man har ansienitet med hensyn til innføringen i registeret. "Richiesta nominativa" er når ansettelse skjer av arbeidsgiver, som har selv funnet hvem han vil ansette. For de unge er det vanligere med "contratti di formazione e lavoro", jobber som skal øke kompetanse og erfaring med arbeidsmarkedet.

 

Lønnslippen

Lønnsslippen viser minstelønnen og tillegg/fradrag (aggiunte og detrazioni). Noen former for tillegg kan være indennità di contingenza (mye benyttet under "scala mobile", hvor man var pålagt å la lønnen øke med inflasjonen), aldersansienitet, produktivitetspremie, familiebidrag, overtid osv. "Tredicesima" fås til jul, nesten som vår halve skatt, og er på ca. en månedslønn. Former for fradrag kan være ritenute fiscali, altså personskatten på arbeidsinntekt Irpef. "Ritenute sociali" er trekk for pensjonsfond, sykeforsikring og case dei lavoratori. Noen individuelle trekk gjøres til streiker, fagforeningsmedlemskap og ved forskuddsutbetalinger.

 


Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.


Tips en venn Favoritter Utskrift Mer