Bank og finans i Italia
De italienske bankene krever liberaliseringer og lavere gebyrer, mens sentralbanken, Banca d`Italia, ber stadig om reformer på flere nivåer.
Investeringer
Investeringene i Italia fra utenlandske selskaper er relativt lav, mens de italienske i større grad er flinkere til å rette blikket utover mot nye markeder.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
SentralbankenBanca d`Italia er med på å bestemme den europeiske pengepolitikken gjennom BCE, og har kontrollfunksjon med bankene, finansmellomleddene, IMEL og andre aktører i landet. Den er også konsulent og rådgiver for myndighetene i økonomiske spørsmål. Sjefen (Governatore) har sin årlige Relazione Annuale før 31 mai hvert år. Som offentlig selskap kan banken ikke gå konkurs. Sentraladministrasjonen i Roma er delt i ti virkeområder, mens der i tillegg er 14 kontorer spredt rundt i landet. Banken har 6 delegasjoner i utlandet: Brussel, Frankfurt, London, New York, Paris og Tokyo. |
FaktaDen italienske sentralbanken holder til i Palazzo Koch i Via Nazionale i Roma. Banca d`Italia ble dannet 10 august 1893. De største eierne til Banca d`Italia er Intesa Sanpaolo og Unicredito Italiano. |
MediobancaEn sentral rolle i oppbyggingen av den italienske økonomien fra 1960-tallet og frem til begynnelsen av `90-tallet hadde Mediobanca. Denne forretningsbanken var et emblem for de italienske kapitalistene, og hadde monopol på de store investeringene. Sjefen Enrico Cuccia hadde stor grad av autonomi i sine vurderinger og strategier, og banken klarte lenge å holde en god balanse mellom den private og offentlige sfære. Etterhvert som økonomien ble globalisert og de statlige bedriftene privatiserte, fikk banken en mindre sentral rolle. Familiens sparepenger gikk sakte men sikkert fra statsobligasjoner til internasjonale aksjeinvesteringer, selv om også de offentlige bedriftene åpnet for at småsparere kunne investere hos dem.NæringslivetNæringslivet, med arbeidsgiverorganisasjonen Confindustria i spissen, har lenge krevd strukturelle forbedringer. Både den nåværende lederen Marcegaglia og forgjengeren Montezemolo ønsker seg kutt i de offentlige utgiftene og advarer mot en økning av skattene. Organisasjonen vil også ha en radikal reform av byråkratiet og fjerne en rekke avgifter. Confindustria forsvarer den s.k. legge Biagi, en arbeidslivslov som åpner for mer fleksibilitet i ansettelsesforhold (mange på venstresiden ønsker å fjerne denne). Næringslivet vil også ha en styrking av infrastrukturen, og vil ha gjennomført den omstridte hurtig-jernbanen (TAV) gjennom Val di Susa i Nord-Italia. |
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










