Silvio Berlusconi - myter og makt


Berlusconi - en keiser uten klær?

Silvio Berlusconi blir avkledd i en ny skandale rundt privatlivet hans. Opposisjonen i Italia håper dette vil få statsministeren ned fra tronen. Les ny kommentar.


 

Silvio Berlusconi
©  Governo

Kontroversiell
Snart kjenner vi nordmenn bedre til Berlusconi enn mange norske politikere. Media gjengir nesten ukentlig hans siste uttalelser eller umoralske gjøremål, og man kan vel si at man i Norge snart har demonisert han. Og mye av kritikken mot han gjelder problemer og utfordringer som er uforståelige for nordmenn gitt vår erfaring med vårt eget politiske system. Før vi får på plass vårt egen fremstilling henviser vi til kommentaren fra januar 2011 eller Wikipedia. Her gjengir vi introduksjonen fra den engelske varianten:

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Silvio Berlusconi (born 29 September 1936) is an Italian politician, the current Prime Minister of Italy, as well as a successful entrepreneur. He is the longest-serving Prime Minister of Italy, a position he has held on three separate occasions: from 1994 to 1995, from 2001 to 2006 and currently since 2008.[1] He is the leader of the People of Freedom political movement, a centre-right party he founded in 2009. As of November 2009, he is the longest-serving current leader of a G8 country.

Berlusconi's political rise was rapid and surrounded by controversy. He was elected as a Member of Parliament for the first time and appointed as Prime Minister following the March 1994 snap parliamentary elections, when Forza Italia gained a relative majority a mere three months after having been officially launched. However, his cabinet collapsed after seven months, due to internal disagreements in his coalition. In the April 1996 snap parliamentary elections, Berlusconi ran for Prime Minister again but was defeated by centre-left candidate Romano Prodi. In the May 2001 parliamentary elections, he was again the centre-right candidate for Prime Minister and won against the centre-left candidate Francesco Rutelli. Berlusconi then formed his second and third cabinets, until 2006.
Berlusconi was leader of the centre-right coalition in the April 2006 parliamentary elections, which he lost by a very narrow margin, his opponent again being Romano Prodi. He was re-elected in the parliamentary elections of April 2008 following the collapse, on 24 January 2008, of Romano Prodi's government and sworn in as prime minister on 8 May 2008 (see also 2008 Italian political crisis).

Il Caimano

Il Caimano er tittelen på filmen av Nanni Moretti hvor Berlusconi som politisk figur (caimano) har en sentral birolle. Den stiller bl.a. spørsmål ved hvordan Berlusconi klarte å bli så rik på så kort tid på 1970-tallet i Milano distriktet. Investeringsselskapet Fininvest har de siste årene vært innblandet i flere etterforskninger, og i forbindelse med avhør av enkelte mafioso kom det frem beskyldninger om et samarbeid nettopp med Berlusconi. I dag nekter Berlusconi å svare på disse anklagene, og hans tidligere forretningspartner Marcello Dell`Utri er dømt for flere av forholdene som Berlusconi anklages for. Berlusconis kritikere vil også vite hvorfor han i 1974 ansatte Vittorio Mangano, en mafiaboss, til å passe hestene sine. Avsløringer i senere tid antyder at den palermitanske mafiaen (skal vi tro sønnen til tidligere dømte Palermo-ordfører Ciancimino) investerte i selskaper med interesser i utbyggingen av Milano2 - et av Berlusconis store byggeprosjekter. Alle disse opplysningene gjør at Berlusconi av sine kritikere fremstilles som å ha tette bånd til kriminelle nettverk. Hans stillhet gjør bare vondt verre.

Berlusconi selv forsvarer seg med at han ikke har gjort noe galt, og at selskapet alltid har bestått ulike kontroller og rettsaker (bortsett fra noen). Han viser til sitt forsvar at kommunistiske magistrater er ute etter å ta ham, og at han ikke skylder dem noen opplysninger.


Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.