Forsiden  -   Innenriks   -   Familie

Familien i Italia

“La famiglia si trasforma nutrendosi di se stessa”. I Italia er det altså både stabilitet og dynamikk i familiestrukturen. Storfamilien har ikke lenger en så sentral rolle i hver enkelts liv lenger, og mange endringer har skjedd etter at kvinnene inntok arbeidsmarkedet. Nye samlivsformer legitimeres, og økonomiske vilkår er også med på å påvirke spesielt de unges valg av familieform.

 

Bakteppe

Familien blir ofte bakteppet når spørsmål som kunstig befruktning, eutanasi, abort, homofilt partnerskap og forskning på befruktede egg kommer opp med jevne mellomrom. I juni 2005 var det folkeavstemning om å endre den vedtatte "legge 40" om å gjøre det vanskeligere med kunstig befruktning. Deltakelsen var for lav, og loven ble stående. Derimot har partene holdt dialogen åpen siden.

 

Mindre familier

Stadig flere familier består av bare en person, mens de store enhetene blir færre. Tallene for barnefødsler er meget lave (tasso di fecondità). En stadig større andel av befolkningen består av eldre over 65 år. De som bor alene er gjerne enker/kvinner og eldre. Par uten barn og enslige finner vi mest i nord, hvor befolkningen i gjennomsnitt er eldre og føder færre, men det er her det også er mer arbeid å finne. I sør er det flere fødsler, men også mye emigrasjon og stor arbeidsledighet.

 

Storfamiliene

Storfamiliene (familie estese) er det mest av i sentrum og nordøst av landet. De som får mange barn er gjerne de med lavest utdannelse og lavest inntekt. Storfamilien fungerer i jordbrukssamfunn og tradisjonelle samfunn, hvor der er små familiebedrifter innen industri og håndverk.

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Familieformer

Samboerskap inngås gjerne mellom middelklassen i visse byer, og gjelder for spesielle perioder av livet. Det er i Italia ikke de unge som flytter sammen, slik det ofte er ellers i Europa. Italia har dessuten svært få familier med bare en forsørger i forhold til resten av Europa, trolig på grunn vanskelighetene det innebærer å være alene med hensyn til bolig, jobb, økonomi etc.

 

Inntekter

Sakte, men sikkert har familiene siden 50-tallet fått to inntekter. Spesielt siden 1970-tallet har kvinnene fått innpass i arbeidsmarkedet. Velferdsstaten har bare delvis hjulpet familiene, hvor besteforeldre passer barna istedetfor dyre barnehager. Mange eldre mellom 70 og 75 år flytter inn til barna sine. Ofte er vanskeligstilte enslige ikke hjulpet av staten, men av frivillige organisasjoner for grupper med handicap, invalidite eller narkotikaproblemer.

Fakta

I 2005 var det 4,3 inngåtte ekteskap per 1000 innbygger. Gjennomsnittsalderen for kvinner å gifte seg er 30, mens menn er 32 år. Det er 67,7% som gifter seg under religiøs sermoni. Det er betydelige regionale forskjeller, som f.eks at man i Sør-Italia gifter seg i større grad, gjennomsnittsalderen er lavere og de religiøse sermoniene er hyppigere.

En kvinne føder i gjennomsnitt 1.3 barn, mens tallene for antall barn kvinnene ønsker er på 2,1. Her er det ikke store forskjeller mellom Nord og Sør.

 

Kunstig befruktning

Etter folkeavstemningen om kunstig befrukting i 2006 har dette temaet falt noe i bakgrunnen, men venter nok på å komme tilbake i rampelyset. Tilhengerne for en mer liberal holdning til adgang og modaliteter for befruktning klarte å få folket med seg da folkeavstemningen skulle forkaste loven som parlamentet hadde vedtatt året før. For- og motstandere er ikke å atskilte partipolitisk her som i spørsmålet om pacs, trolig fordi spørsmålet ikke er så knyttet til religion.

 

Kvinnene

Så sent som til slutten av 50-tallet var en tredjedel av kvinnene underlagt en patriarkal autoritet, spesielt i jordbruket. 1 februar 1945 fikk kvinnene stemmerett, og 20 år senere ble de frigjorte fra bondekonetilværelsen. I starten jobbet kvinnene altså i jordbruket og industrien (tekstil, klær og mat), men på 70-tallet minket kvinnenes andel av arbeidere i disse yrkene. Familiene fraga seg kvinnens arbeid i jordbruket for å få sikker lønn på fabrikkene i nord, men disse jobbene var forbeholdt menn. Kvinnene ble sendt til hjemmets oppgaver. Mellom 1959 og 1972 ble den kvinnelige sysselsettingen redusert med cirka 1 million, og slik kan det sies at det økonomiske miraklet skapte husmoren. Men fra `73 starter en oppovertrend, og i 1980 var det flere kvinner i jobb enn i 1959. I 1986 hadde kvinner nesten lik deltakelsesmodell som menn (ikke lenger forsvinne ut av arbeidsmarkedet ved fødsel). Inngangen skjedde hovedsaklig til tertiærsektoren. Men i takt med flere kvinner i arbeid, økte også arbeidsledigheten blant dem. De ledige var gjerne fra sør og i alderen 14-24 år.

 

  • En årsak til flere kvinner er i jobb er økt utdannelse, og som sagt i den private og offentlige servicenæringen. I det offentlige har kvinner vært over 60% av de ansatte, men da på de laveste nivåene.
  • Kvinnene kunne delta i magistratkurset fra 1983, og på slutten av 80-tallet fikk de mer enn 50% av plassene. Antallet kvinnelige leger har også stadig økt.
  • Mellom 54 og 74 lå fruktbarheten på 2,3, aom i resten av Europa på denne tiden. I 1987 var den på 1,3. Færre gifter seg, og det tar lengre tid fra man gifter seg til første barnet fødes. Dette skyldes i stor grad valgfriheten som øker.
  • Kvinners doble identitet ble ikke løst ved deltidsarbeid som ofte skjedde ellers i Europa, men ved å minke arbeidsmengden i hjemmet ved å redusere antall barn. Mye arbeid i hjemmet er delegert til besteforeldre og andre eldre slektninger. Ofte har unge kvinner vansker å komme inn på arbeidsmarkedet, som resulterer i svart arbeid som hushjelper.

 


Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.