 |
Stereotyper:
Annonser
 |
SØK PÅ DENNE SIDEN
BLI BEDRE I RETORIKK
WEBBY TAR DEG MED TIL FANTASTISKE ITALIA!
Italia er det perfekte reisemål. Matglede, kunst, historie og flotte badeperler er gjerne faste ingredienser her. Webby har Norges ledende guide på nett, med rikelig og nyttig informasjon.
Vakre Roma tar pusten fra deg med sitt kaotiske bybilde dominert av antikk historie, religiøs kunst og yrene uteliv. Byen alle vender tilbake til, og vi hjelper deg til et minneverdig første møte.
Design, mote og finanssentrum er det de fleste forbinder med Milano. Opplev fotball av ypperste klasse, se kunst av mestere som Da Vinci og shopp deg sanseløs!
Venezia har en unik atmosfære, preget av en fascinerende og mangfoldig historie fra møtet mellom øst og vest. Vi tipser deg om romantiske gjøremål, museer og arkitektur.
Ingen byer i Italia er som Napoli. Sansene får mye å jobbe med i denne byen mellom en aktiv vulkan og et asurblått hav. Verdens beste pizza er noe du bør få med deg, og Webbys guide til området rundt gir mange tips til ekskursjoner.
Firenze er renessansens vugge, og langs vakre Arno kan du se juveler innen arkitektur og kunst. Toscana er kjent for sin gode vin og velsmakende mat, og ikke minst sjarmerende natur. Bli med oss!
Forsvar
Under den kalde krigen hadde Italia en geopolitisk og strategisk betydning for Nato. Landet ga tillatelse til militærbaser på territoriet, og med stilte seg diplomatisk bak USA. Man var derimot motvillige til å tilby mer av sitt militære potensiale. Deltakelsen i multinasjonale militære operasjoner har ofte skapt vansker med allierte, bl.a. Libanon i 1983 og Somalia i 1993. Internt er det til tider strid mellom forsvarsgrenene.
Dagens rolle
Politikerne og opinionen ser ikke militæret lenger som instrument eller tema for utenrikspolitikk. Styrkene har vært en ”gettone di presenza” i Nato, altså at deltakelsen var mer symbolsk. Den politiske betydningen sto heller på militæret som sosial kategori og var videre industrielt viktig. Le "forze armate" tar også vare på historiske minner og patriotiske verdier.
Historiske linjer
Etter 1943 ble miliæret sett som uegnet, og skulle bare konsentrere seg om forsvar. Italia var en gratispassasjer innen Nato, også fordi landet manglet sterke miliære interesser. En viktig årsak var motsetningen mellom katolikker i regjering og kommunister i opposisjon. Medlemskapet i Nato ble gjennomført av et mindretall, men ble stadig mer akseptert av de som sa nei i 1949. I 1951 sa Msi ja i antikommunismens navn, Psi ga sitt samtykke i 1963, og Pci i 1975-77 på grunn av den internasjonale stabiliteten, samt ønsket om å legitimere seg som regjeringskandidat. Valget av Nato bidro til den indre balansen ved at deler av DC ble garantist for Nato, Msi ble legitimert som antikommunistisk, og dette begrenset regjeringskabalen mot venstre.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
|
Også etter 1989 og murens fall har Italia fortsatt gitt liten status til det militære. Italia har brukt lite penger på militæret i forhold til sine allierte. På 50 år har de sunket fra 3,7 til 1,1 prosent av PIL. De absolutte verdiene viser derimot økte bevilgninger frem til 1988, men der er også skjulte kostnader på grunn av verneplikten. I 1964 ble denne redusert fra 18 til 15 måneder, i 1975 til 12 for å redusere hæren i forhold til de andre forsvarsgrenene.
Pci var imot en frivillig hær. Først fordi den ville ”denasjonalisere” landet og redusere dets suverenitet, og så på 70-tallet fordi de var redde for statskupp. I desember 1988 gikk de med på en blandet løsning. Også hæren selv ga etter for de store kostnadene med verneplikt i 1991, og gikk med på en blandet løsning mot at lengden ikke ble kortet ned. Men hæren ble stadig mer sett som byråkratisert, demoralisert og ueffektiv, uten en klar levegrunn. |
Fakta
Italia er sommeren 2008 engasjert i 26 militære operasjoner utenlands. Naturlig er det tilstedeværelsen i Irak og Afghanistan som krever mest ressurser, men det legges prestisje også i oppdragene i nærområder som Albania, Bosnia Herzegovina, Kosovo og Libanon. Etter 2005 er det ikke lenger obligatorisk verneplikt i Italia. |
DC hadde alltid innenriksministeren, men kunne gjerne gi forsvarsministeren til koalisjonspartnere. Men Andreotti (forsvarsminister 1959-66) var ansvarlig for den administrative foreningen av departementene, men en større enhet innen planlegging og programfastsettelse var vanskelig. Gronchi og Segni forsøkte å la presidenten få kommando over miliæret, og i 1964 fryktet man statskupp etter at den miliære etterretningstjenesten hadde kartlagt politikere. I 1977 ble ”Sismi” (dagens benevnelse) skilt fra forsvarsdepartementet. En sivil etterretningstjeneste skulle derimot være tett forbundet med innenriksdepartementet. I 1991 var der hele 14 sikkerhetsorganismer, 8 militære og 6 sivile. Som regel har forsvaret vært apolitisk, slik grunnloven sier, men de har brukt dette ofte som å kunne gjøre som de vil. I Italia har det også vært et skille mellom politikere og miliære siden offiserer i Forsvaret gjerne kommer fra lavere klasser (en måte å få jobb på). Blant folk er det nok mer positiv stemning på grunn av historiske minner, nasjonalfølelse og militættjenestens positive psykologiske konsekvenser. Svært få politiske krefter har åpent angrepet Forsvaret, og parlamentet kuttet aldri i de miliære utgiftene. "Stati maggiori" har dessuten økt sin makt på grunn av avgjørelser fra Nato, liten indre debatt og ingen politisk kontroll. Her har også klientelisme og lobbyvirksomhet spilt en rolle.
Etter 1978 kunne militære melde seg inn i politiske partier, men få gjorde det.
Ved murens fall kom nedskjæringene over hele linja. Mellom 1988 og 1994 ble de militære utgiftene reduserte med 27%, og det ble også kuttet i opplæringen. Men det man sparte ble brukt på økning av frivillige, lønn til yrkespersonell, kostnader og pensjoner. Mye penger gikk også til fredsbevarende styrker i Golfen, Afrika og Albania. Det virker ikke som man vil endre ”den lave profilen”, som bl.a. styrker handelen. Kravet om et fast sete i FNs sikkerhetsråd kan virke som en videreføring av det italienske diplomatiets tilstedeværelsestradisjon (dining power).
Funksjonelt
Militæret måtte ikke dannes på nytt etter krigen, men har hatt en viss sosiologisk, institusjonell og teknisk-byråkratisk kontinuitet med fortiden. Hæren hadde forrang, noe som skapte en viss svakhet nordøst. Etter 1975 ble marinen og flyvåpnet (aeronautica) styrket på hærens bekostning, den operative delen ble redusert med en tredjedel.
|
Ulikt andre vestlige land, mangler det i Italia to viktige sosiale betingelser for å rekruttere frivillige. Man gjør ikke noe for å gjøre det lettere for å motivere yngre offiserer eller kaste ut de gamle før de pensjoneres. Et annet hinder er at politistyrkene konkurrerer med miliæret i lønn og prestisje.
Politi og indre sikkerhetItalia har hatt førsteplass i antall politimenn per innbygger (1/186) i Europa, og kostnadene var i 1994 høyere enn for miliæret. Bare Carabinieri koster 90% av det hæren gjør. Mye av dette skyldes mafia og terrorisme, men også at det har vært lite kontroll med utgiftene etter 1980, autoritære strømninger og media. Politistyrkene har mindre effektivitet og flere dobbeltroller enn forsvaret. Dessuten er ikke utgiftene til indre sikkerhet bestemt av et tak slik forsvaret er, og man trenger derfor ikke optimalisere pengebruken. |
