 |
Stereotyper:
Annonser
 |
SØK PÅ DENNE SIDEN
BLI BEDRE I RETORIKK
WEBBY TAR DEG MED TIL FANTASTISKE ITALIA!
Italia er det perfekte reisemål. Matglede, kunst, historie og flotte badeperler er gjerne faste ingredienser her. Webby har Norges ledende guide på nett, med rikelig og nyttig informasjon.
Vakre Roma tar pusten fra deg med sitt kaotiske bybilde dominert av antikk historie, religiøs kunst og yrene uteliv. Byen alle vender tilbake til, og vi hjelper deg til et minneverdig første møte.
Design, mote og finanssentrum er det de fleste forbinder med Milano. Opplev fotball av ypperste klasse, se kunst av mestere som Da Vinci og shopp deg sanseløs!
Venezia har en unik atmosfære, preget av en fascinerende og mangfoldig historie fra møtet mellom øst og vest. Vi tipser deg om romantiske gjøremål, museer og arkitektur.
Ingen byer i Italia er som Napoli. Sansene får mye å jobbe med i denne byen mellom en aktiv vulkan og et asurblått hav. Verdens beste pizza er noe du bør få med deg, og Webbys guide til området rundt gir mange tips til ekskursjoner.
Firenze er renessansens vugge, og langs vakre Arno kan du se juveler innen arkitektur og kunst. Toscana er kjent for sin gode vin og velsmakende mat, og ikke minst sjarmerende natur. Bli med oss!
Generelle trekk ved italiensk utenrikspolitikk
Italia ønsker plass blant stormaktene, og deltar dermed med betydelige bidrag i internasjonale operasjoner. Tradisjonelt har utenrikspolitikken vært styrt av innenrikspolitiske hensyn eller av grensestrid med nabostater.
Økte bidrag kjøper plass ved bordet
På 80-tallet forlot Italia den klart svake utenrikspolitikken ettersom den indre politiske situasjonen nå var klarere og mer forutsigbar. Økonomien begynte å bedre seg noe og regjeringene var noe mer stabile. Handelsinteresser sto øverst på dagsorden, og spesielt gjald det å sikre industrien og de store bedriftene. Det var nå også vanlig med uforpliktende kontakter utenlands for å holde alle alternativer åpne. Etter murens fall har landet tatt en enda mer aktiv rolle, bl.a. med deltakelse i gulfkrigen. Behovet for internasjonal status må betales med større internasjonalt ansvar.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
Utenrikspolitikkens lave statusTradisjonelt har utenrikspolitikk i Italia hatt innenrikspolitiske konsekvenser, og dermed en lavere status enn de nære problemene. Spesielt gjaldt dette under den kalde krigen og hendelser som invasjonen av Ungarn i 1956, opprøret i Tsjekoslovakia i 1968, og krigen i Vietnam. Der var ingen kultur for å se på utlandet som en ressurs i seg selv. Noen hevder at de italienske politikerne og byråkratiet heller ikke interesserte seg for utenrikspolitikk. Slike tendenser kunne man finne også ellers i myndigheter og institusjoner. I Italia var det gjerne slik at militære som tjenestegjorde for NATO ikke var de beste, og offiserene kom ikke opp på karrierestigen etter oppdrag for alliansen. Mye prestisje hadde heller ikke verv i ECC, og i tillegg kom dårlige språkkunnskaper blant departementsansatte. |
Fakta
1949 - medlem NATO 1955 - medlem FN 1958 - medlem ECSC (EU) 2002 - innfører Euro som valuta |
Les mer på:Ministero Esteri (EN) MAEs pressetjeneste EU FN UNRIC IAI IPALMO ItaliaInternazionale Coop. allo Sviluppo Unesco Italia Euro-Mediterraneo Middelhavsdialog ISIAO IILA Centro Polestra AffariInternazionali Corrispondenti.net FN Italia Middelhavsdialog ISIAO IILA Centro Polestra AffariInternazionali Corrispondenti.net |
Strid om territorietParis-traktaten fra 1947 gjorde at Italia tapte Libya, Etiopia, Eritrea og Dodekaneserøyene. Noen små områder i alpene gikk til Frankrike, og Jugoslavia ville ikke gi slipp på Dalmazia, Istria og Fiume. Trieste ble italiensk i 1954, og i 1975 trakk Osimo-traktaten de endelige grensene (som de hadde vært i juni 1945). Etter første verdenskrig hadde fascistene forsøkt å italianisere Sør-Tyrol, men dette skapte en sterk motreaksjon og dannelsen av Sudtiroler Volkspartei. Partiet ville heller ha formelle forbindelser med Østerrike. En annen "urolig" region var Alto Adige, på grensen til Frankrike og Sveits. En enighet mellom De Gasperi og østerriske Gruber i 1946 fastslo at Alto Adige skulle forbli italiensk, men på betingelse av en større grad av selvstyre.Minoriteter innenfor grenseneArven fra bystatene i middelalderen har gitt seg utslag i flere administrative systemer og kulturelle tradisjoner. På den italienske halvøyen er det geografisk tre andre uavhengige stater: Repubblica di San Marino, Vatikanstaten og Ordine dei Cavalieri di Malta. Når det gjelder de store kulturelle forskjellene innad i landet skyldes disse både etniske og språklige skillelinjer. De språklige minoritetene er beskyttet av grunnlovens paragraf 6. Størst er den tyske på ca 300 000 i Bolzano-provinsen. Nesten 100 000 slovenere bor ved grensen til Slovenia/Kroatia. I Sør-Italia er det dessuten betydelige grupper med albansk eller gresk som foretrukket språk. |
