Interesseorganisasjoner
|
Italias fagforeninger har hatt en sentral rolle i det politiske og økonomiske livet, og de mest sentrale er CGIL, CISL og UIL. I den senere tiden har også arbeidsgiver-organisasjonene begynt å få innflytelse i politikken, med mektige Confindustria i spissen. Å få et komplett bilde av disse er meget vanskelig, så vi begrenser oss her til de mest betydningsfulle. Bildet til venstre: Marcegaglia |
![]() | Det er knyttet mye spenning til hvordan forholdet mellom Berlusconi-regjeringen og den venstreorienterte fagforeningen CGIL vil bli fremover. CGIls leder Epifani (bildet til venstre) har uttalt seg meget negativt til regjeringens økonomiske forslag så langt, og hans forgjenger Cofferati brøt tvert med den forrige høyre-regjeringen. Cgil var eneste fagforening som nylig ikke underskrev en ny tariffavtale for handelsnæringen. Avtalen gjelder 1,8 mill arbeidere, og er fra 2007 til 2010. Det har tatt 18 mnd å få til en enighet, og avtalen gir en lønnsøkning på 150 euro i gjennomsnitt. |
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
|
Confindustria har kvinnelig president (første i historien). Ferrari- og FIATsjefen Montezemolo ga plassen til Emma Marcegaglia (bildet øverst til venstre). Det er likevel ikke mye som tyder på en endring i arbeidsgivernes prioriteringer og krav til regjeringen som følge av lederskiftet. Berlusconi lovte i valgkampen å redde Alitalia, og antydet at der var italienske løsninger fremfor å gi selskapet til franskmenn og hollendere. Han kom også med harde angrep på fagforeningene (det gjorde forøvrig også Prodis økonomiminister Padova-Schioppa), og beskyldte dem for å sabotere selskapet. |
Fakta
Regjeringen, arbeidsgiverne og fagforeningene møtes til konsultasjoner og forhandlinger kalt "Concertazione". Tema for diskusjonene er gjerne innen arbeidsmarked, lønn, tariffavtaler, pensjon og andre yrkesrettigheter. Regjeringen ønsker ofte å skape forståelse for sin økonomiske politikk i dette forumet. Modellen for konsultasjonene er gitt i en protokoll fra 1993. |
|
Statlige ansatte Det har vært mye debatt om ansatte i staten, som venter på en ny tariffavtale. Fagforeningene krever at vikarer ansettes fast, at lønningene følger inflasjonen (ikke 1,7% som regjeringen mener, men 3,8% som Istat påviser), samt at kuttene ikke går ut over tjenestene. Det er også planer om å kutte i produktivitetsbonuser for de statlig ansatte, og sykefraværet skal reduseres drastisk. Fagforeningene protesterer mot det de mener er en svertekampanje mot ansatte siden regjeringen har tatt opp kampen mot de såkalte "fannuloni" (de som ikke gjør noe). |











