Forsiden  -   Partiene  -   Lega Nord

Lega Nord

Med Lega Nords store gjennombrutt ved valget i 1992 kom en ny skillelinje klart til syne i italiensk politikk. Dagens hjertesaker er økt lokalt selvstyre i administrasjon og skatt, samt en kamp mot innvandring. Partiet har gradvis blitt spiselig for velgere også utenfor kjerneområdene i nord.

 

Opphavet

Ved valgene i 1992 og 1994 klarte Lega Nord å oppnå hele 20% i de nordlige regionene, nesten 8% nasjonalt. Valglovens tildeling av seter gjorde at partiet fikk hele 176 totalt i Parlamento. Dette var på mange måter klimaks etter en lang og konfliktfylt prosess. Mange mener at det hele begynte med Umberto Bossi og hans "lista autonomista" på slutten av 1970-tallet, i tillegg til det etablerte Liga veneta. Begge var under symbolene til Union Valdotaine. På begynnelsen av `80-tallet var der i tillegg til Unione Valdotaine andre partier som ønsker (mer) selvstyre: Sudtiroler Volkspartei og Movimento autonomo regionale piemontese for å nevne de i nord. Det hevdes at dette var regioner som ønsket den statusen de autonome regionene (Statuto speciale) hadde fått. Man ønsker å forsvare det lokale språk og kultur, og hadde tendenser til etnosentrisme. Økonomi og antistat/antiparti var på det tidlige stadiet fraværende. Hjertet i bevegelsen lå ikke i Lombardia (Pianura Padana) på dette tidspunktet, men i Piemonte og i Veneto. Dagens leder, Umberto Bossi, startet sin Unione Nord-Occidentale Lombarda per l`Autonomia (Unolpa), som senere byttet navn til Lega Autonomista Lombarda. Ved valget til europaparlamentet i 1984 gikk partiet sammen med Liga veneta, Arnassita Piemonteisa, Partito del Popolo Trentino-Tirolese under navnet Unione per l`Europa federalista. Ved lokalvalgene i 1985 tok de navnet Lega lombarda. Mot slutten av `80-tallet kom bevnevnelsen Lega Nord, hvor Bossi klarte å slå sammen småpartiene, også de fra regionene E,ilia-Romagna og Toscana. Velgerne var derimot ikke helt klare, selv om Lega veneta hadde noe suksess i 1983 og 1984.

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Veksten

Det var først ved valget i 1987 at legismen ble synlig i hele Nord-Italia, med rundt 4% av stemmene (opp til 8% i enkelte provinser). Giuseppe Leoni tok dermed plassen sin i Camera, mens Umberto Bossi ble senator. Mens man før dette hovedsaklig hadde vært en etno-regional bevegelse med vekt i Piemonte og Veneto, ble sentrum nå i Lombardia, og de første tegnene til et masseparti ble synlige.

 

Antistat-holdningene var nå sterkere og fientligheten mot de fra sør ble utviklet: de nordlige regioner skulle ikke betale for andres latskap og udugelighet (og kriminalitet). På denne tiden ble også de indre motsetningene synlige når det gjelder politiske synspunkter. De sterke klassene i nord ville forsvare sine økonomiske interesser, men man ville partiet ønsker også vise fientlighet mot partitocrazia (systemet som oppsto med faste partnere som delte godene seg i mellom). Kritikken mot staten ble kritikk mot partiene.

 

Lega gikk imot bevegelsen som ønsket folkeavstemning for institusjonelle reformer, og dermed ble partiet i 1991 en beskytter av de bestående (uten at dette skapte konflikter med velgerne). Men under Mani pulite ønsket Lega å sende nomenklaturet hjem, og fikk økt oppslutning som følge av den generelle politikerforrakten som spredte seg i hele landet. Sommeren 1993 lå partiet på 15-20% nasjonalt, og opptil 50% i enkelte kretser i Nord. Alliansen med Berlusconi til valget i 1994 ga mange seter i parlamentet, men med Forza Italia startet også "kannibaliseringen" av stemmer siden FI tok fra Legas grunnfjell.

Fakta:

Lega Nord er egentlig en konfederasjon av bevegelser som kjemper for lokalt selvstyre i Nord-Italia (Padania).

Bevegelsene fusjonerte i 1991, og fikk stor suksess ved valget året etter.

Har i dag 60 deputerte, 26 senatorer og 4 i europaparlamentet.

 

Holdningene

Det er generelt påpekt forskjeller mellom by-og bygd legismen, og hele bevegelsen preges ofte av heterogenitet og dynamikk. Flere har gitt opp å plassere partiet langs venstre-høyreaksen, men de som forsøker setter partiet som moderat i sentrum i tillegg til å inkludere en akse for innovasjon (regjeirng-opposison). Legas velgere ser ut til å kreve en stor grad av ny politisk tanke og løsninger. Ellers er partiets velgere kjennetegnet ved høye verdier på holdninger som xenofobi, usolidaritet og sekularisering. Det ser ut til at partiet fylte tomrommet som den "hvite" (DC) subkulturen etterlot seg på begynnelsen av `90-tallet, og denne tok form som an antiparti-holdning. Undersøkelser av Legas velgere på denne tiden avslører derimot at partiets unge velgere slett ikke var imot skatteunndragelse og det etablerte klientelistiske systemet. Det er likevel utbredt i partiet å hevde seg talsmann som de "siviliserte" verdiene som preger Nord-Italia.

 

Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.