 |
Stereotyper:
Annonser
 |
SØK PÅ DENNE SIDEN
BLI BEDRE I RETORIKK
WEBBY TAR DEG MED TIL FANTASTISKE ITALIA!
Italia er det perfekte reisemål. Matglede, kunst, historie og flotte badeperler er gjerne faste ingredienser her. Webby har Norges ledende guide på nett, med rikelig og nyttig informasjon.
Vakre Roma tar pusten fra deg med sitt kaotiske bybilde dominert av antikk historie, religiøs kunst og yrene uteliv. Byen alle vender tilbake til, og vi hjelper deg til et minneverdig første møte.
Design, mote og finanssentrum er det de fleste forbinder med Milano. Opplev fotball av ypperste klasse, se kunst av mestere som Da Vinci og shopp deg sanseløs!
Venezia har en unik atmosfære, preget av en fascinerende og mangfoldig historie fra møtet mellom øst og vest. Vi tipser deg om romantiske gjøremål, museer og arkitektur.
Ingen byer i Italia er som Napoli. Sansene får mye å jobbe med i denne byen mellom en aktiv vulkan og et asurblått hav. Verdens beste pizza er noe du bør få med deg, og Webbys guide til området rundt gir mange tips til ekskursjoner.
Firenze er renessansens vugge, og langs vakre Arno kan du se juveler innen arkitektur og kunst. Toscana er kjent for sin gode vin og velsmakende mat, og ikke minst sjarmerende natur. Bli med oss!
Hvordan lages lover i Italia?
 |
En lov kan ha en meget lang vei (iter) gjennom institusjonene. Det er ikke bare regjeringen som kan foreslå lover, men den utøvende makt har en stor frihet til å kjøpe seg tid ved å vedta såkalte lovdekreter (decreto legge). Et problem er gjerne at en lov må vedtas med lik ordlyd i begge kamrene, og opposisjonen kan klare å utsette (i noen tilfeller hindre) et vedtak ved å foreslå mange endringer i teksten (emendamenti). Iniziativa popolare er når minst 50 000 velgere presenterer et skikkelig lovforslag til et av kamrenes presidentskap. |
På 1-2-3
En lov kan vedtas på tre måter:
- ordinaria: loven forberedes i kommisjonen, for å så debatteres i aulaen
- en kommisjon har fullmakt til selv å vedta, men er begrenset til spesielle felt (ikke grunnlov, valglov, budsjett, internasjonale traktater) og kan avsluttes hvis regjeringen eller en tidel av forsamlingen eller en femdel av kommisjonen vil det. Mye benyttet frem til ca. 1975.
- redigente: kommisjonen redigerer teksten, og aulaen må godta eller forkaste uten å kunne endre. Dette er derimot en lite brukt vei.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
En vanlig prosess
Et lovforslag (progetto di legge) må ha presist språk og inndeling i artikler før det begynner sin iter. Er det regjeringen som fremmer loven, kalles det "disegno di legge". Hvis ikke, er betegnelsen ”proposta (di disegno) di legge”. Prosjektet går til presidentskapet til kammeret, og diskuteres i den aktuelle kommisjonen, som kommer frem til en innstilling (relazione). Deretter følger en debatt i kammeret, enten generelt eller om enkeltparagrafer, før man går til avstemming. Så overføres forslaget til det andre kammeret, og alt gjentar seg. Endres det i ett kammer (emendamenti), så går saken tilbake til det andre kammeret for debatt av de endrede paragrafene. De må vedta den identiske teksten, og dette systemet kalles gjerne "bicameralismo perfetto". Loven må underskrives av presidente (promulgata), som kan nekte å skrive under og sende den med begrunnelse tilbake til parlamentet for ytterlige diskusjon. Loven offentliggjøres i Gazzetta Ufficiale, og trer i kraft dagen etterpå.
FaktaProsessen for å vedta en ny lov kalles procedimento legislativo, eller iter. Lovforslag kan komme fra (med ulike krav) regjering, parlament, velgerne, regionalråd og CNEL. En lov trer i kraft 14 dager etter at den offentliggjøres i Gazzetta Ufficiale. |
Lovdekreter
En kortere vei er når kommisjonen vedtar loven på spesielle felt etter regjeringens godkjennelse. Regjeringen kan gis lovgivende makt av parlamentet i spesielle tilfeller: decreti legislativi eller decreti delegate. Parlamentet indikerer prinsipper og retningslinjer som skal følges. Grunnloven sier at disse skal være midlertidige og tidsbegrensede, men benyttes stadig mer. Regjeringen kan også vedta (emanare) ”decreti-legge”, uten at kamrene har delegert, men som må presenteres til kamrene samme dag, og som må vedta den innen 60 dager for at dekretet skal bli lov etter perioden er omme. En annen mulighet regjeringen har som lovgiver, er å vedta ”regolamenti” (decreti governativi), men som er underordnet de formale lovene.
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.
