Media i Italia
Italienerne leser relativt lite aviser, og tv har en dominerende rolle i nyhetsformidlingen. Media har ulike grader av politisering, og velkjent er Berlusconis eierskap av mediehus. Hvem som er på tv, hvor mye og når er stadig gjenstand for debatt i Italia.
Seertall
De siste seertallene viser at RaiUno fortsatt er størst, med Canale 5 like bak. Begge ligger på over 20% andel. Det er et stort sprang til de neste to, og også her striden en statlig kanal med en Berlusconi-kanal: RaiTre ligger på rundt 10%, mens Rete4 er rundt 8%. TelecomItalia-eide La7 er på rundt 3% andel.
RAIs styre og Commisione di Vigilanza
Rai har møtt stor internt og ekstern kritikk etter vedtaket om å fjerne debatt- og fordypningsprogrammer før lokalvalget i mars 2010. Et delt (partiutnevnt) styre havnet på løsningen å "respektere" par condicio - loven som gjeler for valgkamper, og som var ment å sikre alle partiene taletid. Styret i RAI har etter mange møter vedtatt å flytte den omstridte avdelingslederen Augusto Saccà fra Rai Fiction til økonomisk utvikling (Sviluppo Commerciale). Fabbrizio Del Noce tar plassen hans. Saccà er omstridt for sine anbefalinger av personer som vil på fjernsyn, ofte i tett kontakt med politikere og forretningsmenn. Telefonavlyttinger skapte skandale, da de også viste forbindelser til Berlusconi. Styret i selskapet er utnevnt av politiske partier, og styrets sammensetning pleier å gjenspeile styrkefordelingen i parlamentet. Saccà ble gitt stillingen av Forza Italia, og sentrum-høyre representantene kjempet mot at han skulle sparkes eller flyttes (slik nåværende administrative direktør ønsket). Representantene saboterte vedtakene i styret ved å ikke delta på avstemmingene slik at det nødvendige antall medlemmer ikke ble gyldig. UDCs Staderini ble derimot den utløsende faktor (tross for at han stemte nei til å flytte Saccà) siden hans tilstedeværelse sikret det nødvendige antall styremedlemmer (regjeringens representanter forlot som vanlig møtet). En annen sak som angår RAI er problemene med å finne en ny leder for parlamentskommisjonen som skal kontroller selskapet. Commissione di Vigilanza RAI velges for tre år fra begge kamrene, og nåværende formann sitter på overtid siden partiene ikke klarer å bli enige om kandidaten. Formelt sett er det opposisjonen som har krav på denne stillingen, og man har fremmet Leoluca Orlando fra Italia dei Valori. Etter demonstrasjoner og Berlusconi- og Napolitanokritiske uttalelser fra IdV, vil ikke flertallets medlemmer godta Orlando. Opposisjonen på sin side ønsker ikke å stille ny kandidat. Partiet Radicali har protestert ved å okkupere møtesalen i protest mot treneringen. Partito Democratico foreslår dessuten at RAI får en administrert direktør som leder, altså en ny lederform. Etter at Garante per il Privacy, Corrado Calabrò, antydet behovet for reformer i RAI, avviste regjeringen dette. De vil bevare Gasparri-loven og måten RAIs styremedlemmer utnevnes. Sottosegretario Paolo Romani sier dessuten at regjeringen ikke vil gjøre som EU vil, og gi tv-frekvenser til nye aktører siden pluralisme vil bli garantert av digitale terrestre.(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
Kutt i pressestøttenSenatet har vedtatt kutt i støtten til partiaviser. Kuttet går også på aviser støttet som kooperativer. Kuttet er på 83 millioner euro i 2009, mens året etter blir det på 100.
Nyhetene vokserPå 60- og 70-tallet skjedde det en kulturell og sosial endring i landet, med større tilgang til utdannelse og arbeider- og studentopprør. Folk krevde mer informasjon om verden rundt seg og sine kampsaker. Journalismen ble sett som motinformasjon til de etablerte kildene, og på venstresiden kom Lotta Continua, Il Quotidiano dei lavoratori og Il Manifesto. Ukebladene startet på denne tiden med undersøkende og kritisk dekning, som en slags kompensasjon til avisenes noe tilstivnede form og innhold. Nyskapningen gjorde at La Repubblica ble dannet av Eugenio Scalfari i 1976, med et tabloid format og uttrykkelig politiske standpunkt. Repubblica startet som en eliteavis, men fikk snart støtte fra studenter og kommunister. Senere ble avisen mer borgerskapelig, med en maålgruppe rundt mellomklassen. Det nye med Repubblica var stilen, en avis som tok fra ukebladstilen. Nyheten ble et diskusjonstema, og bilagene var nyskapende i sine valg av tema. Nesten alle avisene etterapte Repubblica i tiden som fulgte. Det var dessuten nytt at journalistene turte å kritisere politikerne. |
FaktaDet har lenge vært vanlig at man for den statlige kanalen RAI gir partier makt etter deres oppslutning. Det pleier å bety at den populære dagsrevyen på RaiUno har en direktør utpekt av regjeringspartiene, mens opposisjonen kan få en annen kanal eller en av de andre tjenestene (som f.eks Rai International). Avisene i Italia har vært av to typer. De "seriøse" som Corriere della Sera og Repubblica har stort sett vært lest av personer med middels eller høy utdanning, men det totale opplaget har sjelden kommet over 1 million hver. De med lavere utdannelse har enten foretrukket sportsaviser (Gazzetta dello Sport var lenge den mest leste avisen i landet) eller sladder-ukeblader. |
AviseneMot begynnelsen av 80-tallet var det tendens til konsentrasjon av aviser, det ferdige stundent-og arbeideropprøret hadde ikke lenger behov for emangfold av aviser. Derimot leste italienerne nå lite, avisene hadde økonomiske problemer og stilen deres var gammel. Trenden var nå tilbake til tiden da redaksjonene var avghengige av det politiske liv. Derfor kom en ny lov i juni 1981, for å hindre en konsentrasjon på mer enn 20%, samt offentlig støtte til teknologisk omstrukturering og økonomisk hjelp til aviser og ukeblad. På 80-tallet økte dessuten annonsemarkedet, tross konkurranse fra privat tv, og det kom i tillegg ny teknologi innen typografi. Salget av aviser og ukeblad økte gjennom hele 80-tallet, og Repubblica og Corriere begynte sin klassiske konkurranse, og ville tiltrekke seg lesere med hjelp av lotterier og Bingo i innholdet. |
TV
De private tv-kanalene kom på 70-tallet, og Berlusconis tre (Mediaset) hevdet seg på begynnelsen av 80-åra. Der var tidlig private aktører ved siden av den offentlige Rai, det s.k. "sistema misto", men som manglet offentlig regulering. I 1988 hadde Fininvest 38% av reklameinntektene, mens Rai 29 og de andre 25%. Konkurransen medførte en utvidet sendetid og flere programmer. Annonseringen gjennom tv-mediet økte mye på `80-tallet. Programmene var forskjellige mellom kanalene, hvor Rai hadde mest informasjon og kultur, mens Mediaset la vekt på filmer, serier og underholdning. I 1981 hadde Rai en publikumsandel på 61%, året etter på 55,3%. I 1983 tok de private seieren, da Rai bare hadde 44%. Etter det måtte Rai gå til motangrep og fornye seg, samt vektlegge nyheter. I 1990 kom loven for radiotelevisione, men den var gammel allerede i utgangspunktet gitt den raske utviklingen. Den fotograferte den aktuelle situasjonen, men tenkte ikke på satelitt o.l. Den viktigste og alvorligste konsekvenser ble kanskje at nye aktører ikke slipper til gjennom eteren.Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










