Politikken
Aktørene
Institusjonene
Perspektiv
Stereotyper:
Annonser
Middehavet i italiensk utenrikspolitikk
Italia har lenge hatt middelhavsområdet som et spesielt satsingsområde, nesten på høyde med NATO og EU. Innvandringsspørsmålet og energileveranser står høyt på dagorden, men også et ønske om tettere økonomiske bånd og fri handel.
Eget spillerom
Lenge var middelhavsområdet for Italia en måte å slippe supermaktenes grep på. Ved å knytte kontakter til nabolandene, spesielt i sør, kunne landet selv bestemme trekk ved utenrikspolitikken. Italia har tradisjonelt hatt gode forbindelser til stater i Midtøsten som Tyrkia og Iran, samt med flere av landene i Nord-Afrika som Libya og Algerie.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
Tredje fase
Det var først på midten av `50-tallet av enkelte begynte å se mulighetene av et samarbeid med de arabiske landene rundt middelhavet, og blant disse finner vi Giovanni Gronchi, Enrico Mattei og Amintore Fanfani. Dekoloniseringen var godt i gang, og gitt Italias lille fortid som kolonimakt var det fortsatt mulig å presentere seg som en "bror" og partner for araberne, lydhør for deres økonommiske krav. Tross motstand fra mange insisterte president Gronchi på en paralell utenrikspolitikk. Det mislykkede fransk-engelske forsøket i Suez i 1956 inspirerte til å finne en ny fordeling av oljerikdommenes royalties.
|
Fakta
Libya og Algeri eksporterer olje for mer enn 5000 dollar per capita.
Når det gjelder frihandel er denne større i Marokko, Tunisia og Algeri enn i Libya.
Flere spår vannmangel om ikke mange år i de sørlige og østlige delene av middelhavsområdet.
|
|
|
Mattei, direktør i ENI, tok kontakt med FNL i Algerie og inngikk avtaler med Nassers Egypt. Han inngikk også en avtale med Iran i 1957. Italia klarte slik å skaffe seg nye markeder og en større politisk profil i arabiske land, uten at dette endret de dominerende øst-vestforholdene.
Oppdateres
Denne siden er fortsatt under konstruksjon.
|
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.
Atlante Geopolitico Mondiale,
ISPI og Touring Club Italiano, Milano 2004
Come si viveva ai tempi del fascismo,
Focus storia: Gruner/Jahr og Mondadori Spa, Milano 2005
Contesto internazionale,
J. Walston i Orizzonti d`Italia,
Handelshøjskolens forlag, København 1991
Cronologia della Prima Repubblica,
M. Moneta, Utet libreria, Torino 2006
Energia: politiche per la competitività e per il consumo,
L. Paganetto i Caro energia. Scenari e prospettive,
L. Paganetto (red.), Donzelli editore, Roma 2006
Geopolitica del XXI secolo,
C. Jean, Editori Laterza, Bari 2004
Guida alla politica estera italiana,
S. Romano, BUR Rcs libri, Milano 2004
Il Fronte Sud dell`Europa. Prospettive economiche e strategie politiche nel Mediterraneo,
G. Romeo, Rubbettino, Soveria Mannelli 2007
Il terrorismo,
D. della Porta i Pasquino (red.) La politica italiana. Dizionario critico 1943-95,
Editori Laterza, Bari 1995
Italia. L`Enciclopedia Geografica (Vol.1),
RCS Quotidiani A.s.P., Milano 2004
La crisi energetica nel mondo e in Italia,
C. Bernardini og G. Salvini, Edizioni Dedalo, Bari 2007
La politica economica italiana 1968-2007,
A. Martinello og A.M. Chiesi, Editori Laterza, Bari 2007
La politica estera,
S. Romano i Pasquino (red.) La politica italiana. Dizionario critico 1943-95,
Editori Laterza, Bari 1995
L`economia italiana,
L.F. Signorini og I. Visco, il Mulino, Bologna 2002
L`Italia tra migrazioni internazionali e migrazioni interne,
E. Pugliese, Il Mulino, Bologna 2006
Le politiche economiche,
C. Adda og B. Salituro i Pasquino (red.) La politica italiana. Dizionario critico 1943-95,
Editori Laterza, Bari 1995
Manuale di geopolitica,
C. Jean, Editori Laterza, Bari 2003
Storia,
G. Nencioni i Orizzonti d`Italia,
Handelshøjskolens forlag, København 1991
Storia della Prima Repubblica (DVD),
P. Mieli, Utet libreria, Torino 2006
Lukk kildelisten.