Miljø
Floraen minker på grunn av et intensivt jordbruk og turismen, men også på grunn av bruk av sprøytemidler og påsatte branner. Energimangel vil ofte gjøre at miljøaspekter viker når de er i konflikt med behov fra industri og fobrukere.
Nye saker
En rapport fra Confindustria viser at industrien er blitt flinkere til å spre energiforsyningene sine. Dette har redusert utslippene med 18%. Italia gikk derimot 24,8 millioner tonn over utslipssgrensene for CO2 satt av EU i 2007. De store gruppene Enel, Edison, Edipower, Endesa og Enipower får mye av skylden. Italia gjenåpner basen sin i Antarktis, og 25 forskere skal i første omgang se på klimaendringer. Den var lukker på grunn av manglende overføringer. Italia er på førsteplass med antall steder på Unescos verdesarvlist med hele 43. Spania er nummer to med 40.(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
|
Etter at boligskatten ICI ble kuttet reduseres midlene til beskyttelse av miljø og landskap. Organisasjonene FAI, Civita og WWF protesterer ved en felles strategi mot kuttene i statsbudsjettet for Beni Culturali. Kuttet er på 45 millioner euro, og i tillegg kommer kutt til departementet på 228 mill i 2009, 240 i 2010 og 423 i 2011. Kuttene gjør at inspektørene ikke lenger kan gjøre jobben sin som før. Minister Bondi lover han skal få midlene som trengs.
Miljøvern på dagordenMiljøvern har lenge bidratt til et bredt politisk engasjement blant italienerne, men de formelle politiske initiativene og vedtakene har ikke vært betydelige. Det er mest miljøbevegelsens organisasjoner og grupper som har vaktrollen, men der er også et grønt parti, Verdi, som fra sitt ståsted på venstresiden aktivt har probelet på dagsorden. |
FaktaNasjonalparkerPollino (192 565 hektar) Cilento og Vallo di Diano (181 048 hektar) Gran Sasso og Monti della Laga (148 935 hektar) Gargano (121 118 hektar) Abruzzo er regionen med det største arealet beskyttet område, hele 27% av det totale territoriet. |
Miljøkampen i et historisk perspektivDe første miljøorganisasjonene ble dannet på slutten av 1800-tallet, for å bevare landskap og dyr mot industrialiseringen og urbaniseringen. Den første naturparken ("parco naturale") opprettes i Abruzzo (Gran Paradiso) i 1922 etter at kong Vittorio Emanuele III i 1919 donerte 2100 hektar til staten. Deretter kom parkene i Abruzzo (1923), Circeo (1934) og Stelvio (1935). Organisasjonene var antikapitalistiske og konservative, med en romantisk naturforståelse (etikk og estetikk), selv om de etter hvert ble noe påvirket av den fremvoksende økologiske vitenskapen. Fascismen var ikke opptatt av naturen, så det var først etter krigen at organisasjonene blomstret på ny. Italia Nostra ble dannet i 1955, Pro Natura Italia i 1959, Lega Nazionale contro la Distruzione degli Ucceli i 1965, og den italienske seksjonene av WWF i 1966. Denne “andre” generasjonen var hovedsaklig opptatt av å redde utrydelsestruede dyrearter. Italia Nostra gikk gradvis over til å kjempe for det de mente var bakenforliggende årsaker. Denne organisasjonen ble dannet i Roma av en gruppe liberal-demokratiske intellektuelle (mange arkitekter), men tok på 60-tallet en profil som er vanligere for miljøorganisasjoner. Deres oppgave var ikke bare å kjempe for arter og områder, men i stadig større grad også påvise og anmelde overgrep. De åpnet for en mer konfliktuell tilnærmelse, og de fikk innflytelse på urbanismen. På 60-tallet støttet dessuten organisasjonen åpent sentrum-venstre i politikken, i hvert fall teoretisk. Det var først mot slutten av 60-årene at miljøkampen fikk støtte i opinionen og klarte å mobilisere. Samtidig gikk man fra å være konservative til å godta en økologisk samfunnsendring. |
Biler, forurensing og petrokjemiske fabrikker skapte faktisk en opinion bak miljøsaken i byene. Det var forurensingen som ble miljøorganisasjonenes hovedsak, på bakteppet av den kollektive helse.
Dannelsen av en miljøbevegelse i Italia var påvirket også av hendelser i utlandet. I 1970 feiret man Earth Day i USA, og i 1972 ble Stockholmkonferansen avholdt. MIT ga ut sin ”I limiti dello sviluppo” gjennom Club di Roma, og fikk stor innflytelse på debatten: den økonomiske veksten kunne true menneskets eksistens. Truslene kom fra befolkningsøkning, mangel på naturressurser og forurensing. Energikrisen i 1973 syntes å bevise dette. Barry Commoners bok ”Il cerchio da chiudere” ble den økologiske politikkens manifest: naturen kan ikke bearbeide alt søppelet og utslippene, og dermed brytes de naturlige kretsløpene. Man satte spørsmålstegn med troen på økonomisk vekst og menneskets evne til å kontrollere naturen, og dette synet utfordret også marxistiske tanker. Økologien som vokste frem i vitenskapen ble påvirket av den sosio-kulturelle delen. Når kampen mot kjernekraft blusset opp, var miljøbevegelsen offisielt dannet. Mellom 1975 og 1976 vedtok parlamentet PEN, den nasjonale energiplanen, som ville ha 20 kjernekraftverk i tillegg til de eksisterende tre (to i Latina og en i Trino Vercellese). Motstanden mot dette kom fra meget ulike hold: Italia Nostra, Partito Radicale, grupper fra det nye venstre, pasifister og militærnektere. Bevegelsen liknet de andre bevegelsene på denne tiden, tilhørende på den nye venstresiden med verdier som egalitarisme, solidaritet, frigjøring og likestilling, samt kamp mot autoritetsstyre. Spesielt for motstanderne av kjernekraft var forbindelsene til vitenskapen, og flere ledende fysikere var med. De hadde dessuten utradisjonelle metoder, som sit in og kampanjer for å få referendum.
På 80-tallet fortsatte miljøkampen, og i de første fem årene økte eller fordoblet man medlemstallene. Lega per l`Ambiente (etter 1992: Legambiente) hadde en sentral rolle i å binde sammen og koordinere gruppene. De tok med seg de teoretiske tankene om en økologisk politikk, og konsentrerte seg om energi, forurensing i byene/havet, sementifisering av territoriet, og avfallsproblematikk. Men de var flinke til å trekke frem og kjempe for enkeltsaker, kanskje etter modellen til det radikale partiet. Klassekampen kom i bakgrunnen siden fabrikkens strid her ble erstattet med kampen om naturen. I lokalpolitikken fikk den stadig større innflytelse, og kunne stoppe fyllinger og andre upopulære prosjekter.
De grønne i Tyskland inspirerte på 80-tallet miljøbevegelsen til å vurdere det samme i Italia. Verdi italiani deltok i lokalvalget i 1980 i Mantova, Lugo di Romagna, Este og Usmate. Tre år senere var partiet representert i 12 kommuner og provinsene Bolzano og Trento. I 1985 hadde partiet 150 lister i 12 regioner, og fikk 600 000 stemmer/141 representanter. Parlamentsvalget i 1986 var preget av Tjernobyl, og Verdi fikk 2,5% av stemmene: 13 deputerte og 2 senatorer. I november var det folkeavstemninger om kjernekraft, og landet sa nei til den. Men det var også vansker på denne tiden, og spesielt gjaldt dette møtet med det etablerte politiske systemet, som hadde lang erfaring i å ta piffen ut av sosiale strømninger inne i institusjonene. Dette gjorde at flere miljøbevegelser tok en kaldere skulder overfor Verdi.
Departementet
I 1986 ble Miljøverndepartementet dannet. Men organisasjonene og bevegelsen har tatt mye av kontrollfuksjonen fra de ueffektive myndighetene. På 80-tallet tok de også opp forbindelsene mellom miljøkriminalitet og organiserte kriminelle, bl.a når det gjelder abusivismo, søppeldynger og henting, og andre forbrytelser. Miljøbevegelsen i Italia har vært banebrytende i det den var det første betydelige eksemplet på en organisering med offentlige formål som ikke var knyttet til partiene eller klassene.
Noen miljøorganisasjoner:
- Italia Nostra (forsvare grønne områder og gi ut tidsskrift)
- LIPU (styre oaser og overvåke fuglestand)
- Club Alpino Italiano
- Lega per l`ambiente
- Società Botanica Italiana
- Touring Club Italiano
- Fondo per l`ambiente Italiano og WWF
Naturreservatene
De mange ulike tiltakene for å beskytte naturen (nasjonale og regionale parker, sjøområder, byparker, biotoper etc.) gjør at man ved årtusenskiftet hadde vernet cirka 10% av territoriet, tilsvarende 2,5 millioner hektar. Italia har Europas største biomangfold med over 50% av vegetale arter og 30% av fauna arter. Et vendepunkt var lov nr. 394 (1991) og nr. 426 (1998), hvor man i tillegg til nye nasjonalparker beskyttet over 800 områder.Lov 979 fra 1982 etablerte mange naturreservater. Allerede var der nasjonalparker, i 1991 fem: Gran Paradiso, Abruzzo, Circeo, Stelvio og Calabria. Disse har begrensede muligheter for bebyggelse og økonomisk utvikling. Der er også ”gjerder” mellom byer og landområder rundt dem (cinture verdi urbane), og reguleres av regionale lover, med rekreasjon som mål. Lov 968 fra 1977 beskytter faunaen, og regulerer jakt og uccellagione (fange fugl i store nett). Der er også maritime naturreservater.
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










