De italienske myndighetene
Det er mange sentrale aktører som preger det italienske institusjonslivet. Debatten går på reform av parlamentet, forholdet mellom sentral og lokal makt, presidentens spillerom og byråkratiets rolle. Rettsvesenet har preg av å være politisert. |
|
Folkeforsamlingen
Det italienske parlamentet er delt i to kammer. Les artikler om:(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
StatsministerenStatsministeren har et stort apparat i ryggen, det såkalte Presidenza del Consiglio. Les mer om statsministerens rolle her.PresidentenPresidenten i Italia har i stor grad en symbolsk og sermoniell hverdag. Hans formelle ansvar er likevel ikke helt klart, og der er rom for en betydelig politisk innflytelse ved å nekte å underskrive lover eller be om betenkninger for lovforslag.
RettsvesenDen dømmende makten i Italia har de siste 20 årene tatt en økende politisk rolle. Dette har gjort at flere politikere, med Berlusconi i spissen, ønsker seg reformer av påtalemyndigheten og dommernes karrierer. Likeså er rettsprosessen i landet lang og tungstyrt. |
FaktaDagens grunnlov er gyldig fra 1.1. 1948, og regulerer i stor grad forholdet mellom myndigheter og maktfordelingen. Presidenten har stort sett serimoniell makt, men kan i tvilstilfeller ha avgjørende betydning. Det er usikkerhet om hvor mye makt han egentlig er gitt av grunnloven. Folkeforsamlingen er delt i to kamre, et senat og et deputertkammer, som som vedta lover i lik ordlyd. Regjeringen har utøvende makt, men denne er av grunnloven begrenset i forhold til mange andre europeiske land. En grunnlovsdomstol vurderer lovers konstitusjonelle verdi. Magistratura er både påtalemyndighet og dømmende instans. |
Lokalstyre og føderalismeEtter at Lega Nord fikk vind i seilene på begynnelse av `90-tallet har økt selvstyre vært konstant på dagsorden. Du kan lese mer om:
StatsapparatetStatlige departementer, direktorater og andre utøvende organer kan du lese mer om artikkelen om statsapparatet. |
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.







