Stereotyper:

---

---

Annonser

---

---

---

---

  SØK PÅ DENNE SIDEN

  BLI BEDRE I RETORIKK

  WEBBY TAR DEG MED TIL   FANTASTISKE ITALIA!

---

Siste nytt fra Italia

Siste oppdatering: 01.08.10

 

Regjeringen i fare for å miste flertallet

Partiet til statsminister Berlusconi har formelt sett suspendert Gianfranco Fini og tre av hans nærmeste støttespillere. Den personlige kjemien mellom de to grunnleggerne av partiet Popolo della Libertà (PdL) har det siste året vært kjølig, og siden partiets sentralstyremøte i slutten av april regelrett fientlig. Årsaken er at Berlusconi ville hindre Fini i å skape sin egen fløy i partiet med en mer liberal, og nasjonal, holdning til flere politiske saker. Nå blir det derimot dannet selvstendige grupper i parlamentet under navnet Futuro e libertà per l`Italia. PdLs gruppe i Camera dei deputati, deputertkammeret, mister trolig rundt 34 medlemmer, mens det anslås å være 14 senatorer som følger Fini.

Omrokkeringen av parlamentsgruppene kan føre til at regjeringskoalisjonen fra sentrum-høyre mister sitt absolutte flertall. Selv om Fini har uttalt at han vil støtte regjeringen i de sakene de politisk er enige, tror ingen at Berlusconi vil akseptere en slik situasjon. Det spekuleres i om Berlusconi har sørget for å erstatte noen av gruppemedlemmene partiet mister ved å fri til andre enkeltstående politikere fra andre parlamentsgrupper, eller om han rett og slett foretrekker et nyvalg for slik å kvitte seg med Fini og hans menn en gang for alle. Et nyvalg vil likevel være usikkert for regjeringskoalisjonen, som tross gode resultater i lokalvalgene tidligere i år, mister tidligere lojale velgere. Lega Nord kan bli valgets vinner rent stemmemessig, men politisk vil regjeringen svekkes siden PdL mister stemmer fra det produktive nord. Noe av Berlusconis image som vellykket forretningsmann i politikken kan dermed slå sprekker også formelt sett ved at bedriftslederne vender ham ryggen til fordel for Lega. Berlusconi har uttalt at han ikke ønsker nyvalg, og har kommet med en innrømmelsen at han ikke trodde Fini skulle følges av så mange folkevalgte ut av partiet.

Foruten å være en vanskelig politisk situasjon innad i partiet, har saken en institusjonell side gitt at Fini er president i deputertkammeret. Denne rollen kan ha betydelig makt i å gi dagsorden for denne delen av nasjonalforsamlingen, og dermed senke tempoet på flere av Berlusconis planlagte lover. Fini har uttalt at han ikke har tenkt å trekke seg fra vervet, mens hans tidligere partikolleger i sterke ordelag hentyder at han ikke har noe valg.

Spesielt har Fini vært kritisk til PdLs håndtering av avlyttingsproblematikken, av partifeller etterforsket for korrupsjon og organisert kriminalitet og ikke minst den store reelle makten som Berlusconi har gitt regjeringskollega Lega Nord. Mange lurer på hva som har vært Finis hensikter med sin åpenlyse kritikk av regjeringen og partikollegaer, og det spekuleres i om han ønsker å vende seg til sentrum. Statsviteren Panebianco tror denne krisen kan bidra til at sentrum revitaliseres i italiensk politikk skulle det gå mot nyvalg.

Pdl sliter også internt etter en lang og hard drakamp om revidert statsbudsjett (med store kutt), samt at eksponenter er under etterforskning for alvorlige forbrytelser som korrupsjon, organisert kriminalitet og skattesnusk.

 

(Nyhetene fortsetter nedenfor annonsen)

 

P3 og frimurere?

Et prosjekt for etablering av vindkraft på Sardinia har plassert flere sentrale politikere, dommere og forretningsmenn under etterforskning for å ha inngått en kriminell organisasjon. Etterforskningen er blitt døpt P3, og noen ser likhetstrekk med avsløringene som satte i gang Tangentopoli på `90-tallet. Blant de mistenkte forbrytelsene er korrupsjon, bestikkelser og underslag. Guvernøren på Sardinia er blant de som allerede er avhørt, i likhet med en av partiets parlamentariske ledere. Også en nåværende statssekretær, Caliendo, har status som mistenkt, og opposisjonen krever hans avgang ved mistillitsforlag. Regjeringspartiene på sin side er delte mellom å vedgå at der er flere medlemmer som burde trekke seg og å benekte hele saken som et skuespill i regi av opposisjon og fientlige statsadvokater.

 

Harde kutt i budsjettet

Italia frykter å lide en gresk skjebne og har foreslått et statsbudsjett som kutter kraftig i de offentlige utgiftene. Over to år skal det spares nesten 25 mrd euro. Spesielt vil overføringene til regionene bli betydelig mindre, og man øker pensjonsalderen til 65 år for kvinner ansatte i det offentlige. Kuttene har vakt stor debatt, også innad i regjeringskoalisjonen, og flere guvernører truer med å gå av dersom forslagene vedtas.

 

Avlytting

Store deler av italienske medier, rettsvesen og opposisjon har protestert mot regjeringens forslag om å gjøre terskelen høyere for påtalemyndigheter å kunne benytte seg av avlytting i etterforskning. Mest støy har det vært mot enkelte forslag som gir journalister og redaktører fengsel eller bøter for å trykke avskrevet materiale fra avlyttingsreferater. Kritikerne peker på at med denne loven ville flere kjente og store straffesaker aldri ha funnet sted, samt at det er et angrep på pressefriheten. Regjeringen, som også har motstand i egne rekker, hevder på sin side at loven er nødvendig for å hindre at uskyldige personer får sine privatliv brettet ut i avisene. Det er ikke sjelden at politikere er målet for slike nyhetsdekninger, og sverting i media er en del av det politiske spillet. Etter at deler av regjeringskoalisjonen, med Fini i spissen, har begynt å kritisere loven for å gå for langt, har også justisminister og Berlusconi åpnet for endringer.

Det ligger også i kortene at President Napolitano ikke vil undertegne loven slik den er i sin nåværende form.   Immunitet Den store saken det siste halve året har vært regjeringens mange forsøk på å gi Berlusconi og de andre tre øverste embetene i staten en immunitet for straffeforfølgelse og etterforskning så lenge de sitter i stolene. Mens forfatningsdomstolen (og delvis president Napolitano) har skapt hindre i veien, ser det nå ut som om en ny lov vedtas som gjør at Berlusconi nok ikke må i retten i denne regjeringsperioden. Berlusconi vil i de saker han "må" møte kunne vise til "legittimo impedimento", altså at han ikke kan møte fordi han har viktigere gjøremål som statsminister, og nyere saker vil stoppes fordi man i en viss grad har gitt ham immunitet. PD og opposisjonen har vært uenige i sin måte å håndtere saken på. Før Tantengopoli-skandalen på begynnelsen av 90-tallet var det faktisk deler av de folkevalgte som var beskyttet av immunitet, en lov (art 68 i Costituzione) som ble fjernet i 1993. Deler av PD foreslår å gjeninnføre en slags immunitet til parlamentsfolkevalgte, men krever da som gjengjeld at Berlusconi møter i retten og at loven om "processo breve" (en tøff foreldelsesfrist) tas bort. Berlusconis allierte Lega Nord er åpne for en dialog med venstresiden siden partiet trenger deres støtte til sine føderalistiske reformer, mens Berlusconi selv vil ordne opp på sitt vis.

Fakta Noen norske nettsteder og mediebedrifter tilbyr søkemotorer med nyheter fra Italia (se lenkene til venstre). Ønsker du derimot nyheter fra italienske medier direkte, formidles de gjerne på engelsk.

Regional- og lokalvalg 28. -29. mars

PdL beholdt sin sterke posisjon i Lombardia og Veneto, mens PD kunne stole på sine historiske festningsverk i Emilia Romagna, Toscana, Marche, Liguria, Umbria, Puglia og Basilicata. PdL har tatt fire regioner som i 2005 ble vunnet av sentrum-venstre, nemlig Piemonte, Lazio, Campania og Calabria. Lenge ventet man på resultatene fra Lazio og Piemonte, hvor det var meget lite som skiller partiene og kandidatene. Pdl trakk det lengste strået i begge, og kan dermed utropes til valgets vinner til tross for at PD vant 7 av de 13 regionene som gikk til urnene. I Veneto har Lega Nord gjort et meget godt valg, til en Lega Nord - bastion å være, og leder Bossi har allerede krevd at dette gir seg utslag i at skatteføderalismen gjennomføres.
Og ikke uventet valgte mange å holde seg hjemme etter en valgkamp med svært høy temperatur, pinlige tiltaler og etterforskninger, og et forbud mot politiske debatter i statskanalen. Gjennomsnittstallene viser at hele 7% færre enn i 2005 stemte denne gangen (64% vs 71%), men trenden har lenge vært nedadgående for regionalvalg. Tallene er ikke så mørke for provins- og kommunevalgene. Mange peker på at det er lettere for velgerne å uttrykke mistro med det politiske systemet og politikerklassen ved lokale valg enn ved valg til Parlamento. Hjemmesitterne var rekordmange i Lazio, hvor det lenge var strid om PdL skulle få stille liste etter for sen innlevering til valgkommisjonen. Tallene vil nok likevel skape debatt om den politiske elitens kompetanse og kvalifikasjoner til å foredle demokratiske verdier.

Mange spør seg om konsekvensene av valget. Flere har spådd at Lega Nord, som også gjorde det bra på målingene i Nord før valget, vil få større innflytelse i regjeringen. Det ser ut som at partiet har tatt stemmer fra sin allierte PdL, velgere som trolig er misfornøyde med partiets resultater og prioriteringer. Den skitne valgkampen, kjemisk fri for politiske saker, har kanskje økt velgerne i Nords oppfatning av Roma som en lekeplass for de maktglade - fjernt fra folks problemer. Partilederen Bossi har allerede gitt hint om at regjeringen ikke lenger kan utsette deres krav om økt selvstyre over skatteinnkreving og bruk av dertil innhentede inntekter. Statsminister Berlusconi har selv ikke antydet noe som skulle tilsi betenkeligheter med å gi Lega det de ønsker, men han har som kjent mange andre reformer han anser som viktigere. Slik det ligger ann per i dag med valgloven til parlamentet og gjeldende representasjonsmodell er PdL helt avhengig av Lega Nord for å bli sittende etter valget i 2013. Noe må PdL gi fra seg skal koalisjonen bestå frem til da. Lega Nord ser dessuten til å øke stillingen sin i de tradisjonelle "røde" regionene, og vi aner at partiets politikk appellerer til flere velgere enn de som er opptatte av føderalisme.

PdL er nok fornøyd med å ha vunnet to regioner i Sør fra ventresiden, og de vil nok bruke dette som et motargument om at de er avhengige av Lega Nord. Det er likevel seirene i Piemonte og Lazio som smaker best. Partiet erstatter PD i Piemonte, og vant i Lazio til tross for at man trodde at dets velgere vil sitte hjemme etter at partiet ikke fikk stille i provinskretsen pga listerot. Man vet fortsatt lite om hvorfor velgerne har stemt som de har, men noe tyder på at valgseieren i Piemonte snarere skyldes PDs tap fremfor PdLs gevinst.PdL taper alstå i Nord til Lega, men tar noe igjen fra regioner i Sør. Likevel vil mye av partiets fremtid avhenge av andre faktorer enn valgresultatet, som likevel vil bli starten på fasen som bestemmer partiets form og størrelse ved neste parlamentsvalg.

PD er fornøyd med å ha vunnet klart i Puglia, selv etter mye strid med nominasjoner og korrupsjonsskandale der i lang tid før valget. Derimot ser partiet ut til å tape enda flere stemmer i de viktige regionene i Nord, og det kan se ut som om proteststemmerne denne gangen har valgt listen til Beppe Grillo. Spesielt tapet i Piemonte rammer nok hardt partiet som lenge har forsøkt å ta tilbake stemmer fra det produserende Nord. Mens alliansen med kristelig-demokrater i Basilicata ga suksess, taper partiet sentrale stemmer i Emilia-Romagna til den mer radikale Grillo. Likeså har partilederen til Italia dei Valori, den kjente Berlusconi-kritikeren Antonio Di Pietro, uttalt at det er hans parti som vil føre PD i regjering etter neste valg. Han mener PD taper tid på å snakke med UDC

UDC har ved disse valgene manøvrert til høyre og venstre i sin kamp mot bipolarismen som de store kjemper for. Partiet er fornøyd, og Pier Ferdinando Casini uttaler at partiet har vært utslagsgivende i alle regioner. Lokalpolitisk skulle det dermed ikke være noen fare for at partiet skal forsvinne, men denne strategien vil ikke være mulig i 2013 med en annerledes representasjonsform og valglov.

Konklusjonen er dermed paradoksal, men ikke uriktig gitt at dette var lokalvalg: alle er vinnere. Det er ikke vanskelig å finne positive tegn for alle partier, litt fremgang ledsages av litt nedgang. Mange hadde ikke regnet med at Berlusconis koalisjon skulle ta så mange regioner, men det er likevel tegn som tyder på at hans parti har tapt mange stemmer denne gangen. Han reddes av sin vanlige kløkte alliansepolitikk. Opposisjonspartiet PD taper stemmer til mer radikale lister i sine tidligere sterke regioner, et trekk som det blir vanskelig å snu. Lokalvalgene risikerer likevel å fort glemmes og kalles irrelevante til fordel for langt viktigere avgjørelser før neste valg til folkeforsamlingene. Samtlige partier må bestemme seg for alliansepartnere og en klarere politisk plattform.

Les mer på: Webavisen Mylder Rai International ANSA Medielenker

Valgkamp Selv etter at ulike myndigheter og en domstol kritiserte tolkningen av loven som regulerer valgkampen i statseide media, står flertallet i styret i RAI fast på sin avgjørelse å ta av luften alle sendinger som ikke kan gi samtlige politiske partier taletid. Loven om "par condicio" var lenge benyttet som en buffer mot den vanlige politiske fordelingen av kanaler og sendinger, for å sikre at informasjonen før valg skulle gi en bredere dekning. I 2006 ble loven tolket som at Prodi og Berlusconi skulle ha nøyaktig lik taletid når de møttes til tv-debatter. Nytt i år er RAI-styrets tolkning om at hvis man ikke klarer å gi alle taletid (det er svært mange partier som i så fall skulle komme til orde), er det best å ikke gi noen taletid i det hele tatt.

Vedtaket har ført til flere kritiske røster både politisk og internt i bedriften. Kritikerne mener dette er bevisst gjort for å unngå at Berlusconi må konfronteres med opposisjonen, mens andre kan peke på at han slik også slipper å måtte forsvare det interne rotet og den pågående maktkampen som regjerer innad i PdL. Liknende argumenter kan rettes mot opposisjonspartiet PD, som heller ikke ønsker mye oppmerksomhet om sine vaklende strategier og valg av koalisjonspartnere, for ikke å nevne interne maktkamp der også. PD har kritisert tokningen av par condicio, men vil nok ikke ta mye skade av vedtaket skal man tro de siste meningsmålingene.

Saken blir ikke bedre av at Berlusconi nok en gang skal personlig ha gått inn for å fjerne journalister han ikke liker. Forrige gang var fra Bulgaria, hvor det etter en stund ble vedtatt i RAI at nettopp disse aktuelle journalistenes sendinger skulle tas av plakaten. Denne gangen er det Michele Santoros kontroversielle AnnoZero-program Berlusconi ville ta bort, og det er ikke rart gitt det regjeringskritiske perspektivet sendingen gjerne tar. Mens man lenge hadde programmet som en slags "intern personalsak" i RAI, har avsløringen av telefonavlyttinger i media antydet at Berlusconi selv har forsøkt å påvirke et statlig organ for media-kontroll til å fjerne sendingen. Og statsministeren er pragmatisk i sitt forsvar, han gjør det han må for å forsvare demokratiet.