Pensjonsystemet i Italia
Italia har et problem med mange eldre og samtidig en høy ledighet blant unge. Meget høy gjeld og offentlig underskudd gjør utgangspunktet for å håndtere eldrebølgen vanskelig. Pensjonsalderen må heves.
De første resultatene
Det ser ut til at myndighetenes tiltak fungerer. Tall fra 2009 viser en stor nedgang i pensjonsavganger i forhold til 2008. Årsaken er loven som trådde i kraft 1.1.09 og som ga nye regler for opptjeningspensjon ("anzianità"). Fra 196 522 gikk man ned til 91 925. Derimot økte andelen som gikk av med alderspensjonen "vecchiaia" med 63%, fra 93 512 til 152 546. Fra 1. juli 2010 må man være 60 år for å kunne gå av med opptjeningspensjon har man minst 35 år i arbeidslivet (grensene kan også være 59 - 36).
Tre typer pensjon
Arbeidspensjonen regnes ut fra gjennomsnittslønnen de tre siste årene og anzianità contributiva (perioden arbeidstakeren har betalt forsikring). Hvert år med betalt forsikring gir 2% av siste lønn, med et tak på 40 år. Slik kan pensjonen komme opp i 80% av siste lønn. Med arbeidspensjon (pensioni di lavoro) menes pensione di vechhiaia, di anzianità, d`invalidità og di reversibilità. Det gis skattefradrag. Pensione di vecchiaia er de som når pensjonsalderen. I 1990 var denne på 60 år for menn, 55 for kvinner, med minst 15 år med arbeid. Minstesatsen var i 1990 på 6,4 millioner lire i året. Det var vanlig å fortsatt betale bidrag til Inps etter pensjonen, for å få høyere utbetalinger. Pensione di anzianità er når man har arbeidet minst 35 år og man har betalt bidrag (contributi) i denne perioden. Arbeidet kan ikke være subordinata, altså frilance. Statlig ansatte kan gå av tidligere, vanligvis 19 år, 6 måneder og 1 dag; men utbetalingene starter ved pensjonsalder.(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
|
Pensione di invalidità krever medlemsskap i Inps i minst 5 år, med contributi, forutsatt at man ikke tjener over en viss grense. Pensione di inabilità er når man ikke kan jobbe mer, og regnes ut fra de innbetalingene som ville vært betalt hadde ikke ulykken skjedd. Der er høye utgifter til Sør-Italia og til jordbruket, også på grunn av at den her brukes som ledighetstrygd.
Pensione di reversibilità (pensione indiretta) gis til etterlatte av arbeider som minst var forsikret i 5 år. Hvis ikke, får de etterlatte en indennità per morte.
Sosial pensjonDen sosiale pensjonen (pensione sociale) er hjelp til de som ikke arbeider og mangler forsikring, men som får hjelp. Sosial pensjon gis til de over 60 år uten tilstrekkelig inntekt. Minste familieinntekt for å ikke få hjelp på i 1990 var 15,6 millioner lire. De s.k. "assegni vitalizi" ble gitt til statlige ansatte som måtte slutte på grunn av sykdom eller alder, uten krav på pensjon. |
FaktaDet er i hovedsak tre typer pensjon i Italia. "Vecchiaia" er utbetalingen man får ved oppnådd pensjonsalder og etter å ha vært innskrevet i INPS. Utbetalingen begregnes på tre måter. "Anzianità" er en utbetaling til INPS-medlemmer før oppnådd pensjonsalder, men etter å ha tilfredsstilt kravene til det spesifikke fondet man tilhører. "Invalidità" er uførepensjon. |
Høye utgifterSkal vi tro Espresso, kan helseunderskuddet for 2006 komme opp i hele 10 miliarder euro. At staten må kontrollere utgiftene innen helse har blitt krevd av ratingselskapet Standard & Poor`s, som truer Italia med nedgradering skulle ikke dette skje. Ifølge OSCEs rapport Health Data 2005 lå helseutgiftene i 2003 på rundt 6,3% av BNP, noe som ikke er så mye i europeisk målestokk. Mens de lokale myndighetene kan vise til disse tallene, viser prognosene til Ceis, et forskningssenter for samfunnsøkonomi ved Tor Vergata-universitetet i Roma, at utgiftene vil snart komme opp i 98,3 milliarder euro. Da skremmer det å tenke på at i 2050 vil det være tre ganger flere over 65 år enn unge i arbeidsdyktig alder.Pensjonsutgiftene utgjør litt over 15 % av BNP, og nesten 25 % av disse går til pensjonerte under 65 år, har sentralbanksjef Mario Draghi uttalt. Med den demografiske eldrebølgen i årene fremover har det lenge vært debatt om hvilke løsninger som bør gjelde. Nå er det kvinnene som er utfordringen. |
Dini-reformen
Dini-regjeringens reform, som gjaldt frem til 2007, fastslo at man må ha fylt 57 år for å gå av med pensjon, og da med minst 35 år i arbeid (anzianità). Kvinner oppnådde sjelden denne grensen på grunn av sen inntreden i arbeidslivet og et fragmentert karriereforløp. Disse kunne da kreve minstepensjon (pensione di vecchiaia). Her er aldersgrensene 60 år for kvinner og 65 for menn.
Prodis planer
Prodi-regjeringen foreslo å gjøre overgangene mellom systemer langt mindre brysk, med pensjonsalder på 59 år i 2009 og 63 i 2011. Men det er ikke bare alderen som er problemet, men også utregningen av utbetalingene. Det skal straffe seg å gå av tidlig med pensjon, kanskje vil man tape opp til 4-5% årlig, ifølge Espresso. Her kan det brygge opp til konflikt med fagforeningene, som lenge har begrunnet pensjonssystemet med at kvinner slik får en slags kompenasjon for et hardt arbeidsliv.Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










