PMI: små og mellomstore italienske bedrifter
De små- og mellomstore bedriftene (PMI) er gjerne familiebaserte, lokaliserte i nord-øst, og kjente for sin fleksibilitet, kreativitet og omstillingsevne. Denne modellen har inspirert mange andre land.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
SærtrekkMange av PMI i Italia er familiebedrifter. Den individuelle motivasjonen har vært sterkere enn profitten hos store tunge aksjeselskaper, og de tette båndene mellom ansatte kan være en kilde til bedre kommunikasjon og fornyelse. Familiebånd har derimot ikke vist seg å være like produktivt i større bedrifter.I Italia har det vært vanlig å definere en PMI de som har færre enn 250 ansatte og en omsettning mindre enn 50 millioner euro. Disse kravene har vært noe ulike mellom europeiske stater, men EU har nå kommet frem til en felles definisjon. I 1996 jobbet nesten 25% av de yrkesaktive innen industrien i bedrifter med mindre enn 10 ansatte, mens nesten 65% var i bedrifter med under 100 ansatte. |
FaktaI følge EUs definisjon er en "mellomstor" bedrift en med mindre enn 250 ansatte og som fakturerer for mindre enn 50 mill. euro årlig. "Små" bedrifter har grensene 50 ansatte og 10 millioner euro fakturerte årlig. Det er i tillegg andre kriterier, som er etablerte av hensyn til midler og tildelinger fra Bruxelles. |
Konkurranseutsatte
PMI i Italia har som regel spesialisert seg innen tekstil, sko, maskindeler og håndtverk, industrier som er sterkt konkurranseutsatte fra lavkostland i den tredje verden. Man har holdt unna lenge på grunn av deres evne til nyskapning, fleksibilitet og markedstilpasning. Det er derimot tvilsomt om deres "distretti industriali" kan demme opp for bedriftenes lave satsing på ny teknologi og fallet i eksporten.
Utlandet
Forskning fra Aicib viser at PMI tenker først og fremt på lommeboka når de skal utenlands, og tar ikke så hyppig råd fra konsulenter eller messer. De fleste av dem har kontakt med Kina (50%), med sentral-europa på andreplass. Amerika og ØstEuropa har 30%. Det er først og fremst eksport denne kontakten består av (58%), mens 33% velger å flytte produksjonen hit.
FleksibilitetEtter de harde frontene på slutten av `60-tallet og begynnelsen av `70-tallet begynte å gi seg utslag i de store industribedriftene, åpnet markedet seg for de små- og mellom store. Disse Piccole e Medie Imprese (PMI, på engelsk kalt SMB) sto ikke bare geografisk i kontrakst til det industrielle triangelet ved å posisjonere seg i Nord-Øst, men også i sin høye grad av fleksibilitet og innovasjon. De store industribedriftene outsourcet flere av produksjonene sine på grunn av de høye kostnadene (bl.a. arbeidskraft), og PMI tok over. Det var ikke bare omstillingsevnen og fleksibiliteten som gjorde at de snart ble en viktig drivkraft i økonomien, men også den betydelige mengden av svart arbeid og skatteiunndragelse. Kontrollene av disse bedriftene var få før `80-tallet, og fagforeninger var så og si ikke representerte. Selve boomen i disse bedriftene kom på `80-tallet, og man begynte å snakke om et "terza Italia" siden de mange små bedriftene gikk sammen i nettverk og distrikter til gjensidig gunst. |
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










