Stereotyper:

---

---

Annonser

---

---

---

---

  SØK PÅ DENNE SIDEN

  BLI BEDRE I RETORIKK

  WEBBY TAR DEG MED TIL   FANTASTISKE ITALIA!

---

Rettssystemet i Italia

Den politiske debatten har de siste årene vært konsentrert om magistratembetet gitt den relativt store politiseringen av dommere og anklagere, men også interessekonflikten som oppstår ved uklare karriereregler for magistrater.

 

Corte costituzionale

Institusjonen ble dannet først i 1956. Grunnlovsdomstolen har totalt 15 medlemmer: 5 medlemmer utnevnte av presidenten, 5 av parlamentet og 5 fra dommerstanden. Medlemmene kan ikke ha andre oppgaver samtidig, og kan bare miste embetet ved at selve Corte vedtar det. Hovedfunksjonen er å vurdere den konstitusjonelle legitimiteten til lover og handlinger som har lovverdi. Det er Corte som skal godkjenne krav om endrende folkeavstemninger (referendum abrogativo).

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

CSM

Csm var et forsøk på å kontrollere den utøvende makten. Organet ledes av republikkens president, og 66% av dem velges av kollegaer og resten av parlamentet (jurister). Csm fungerer fra 1959, og ble snart mektigere enn høyesteretten Corte di cassazione. Organet er relativt politisert i den forstand at de enkelte medlemmene gjerne melder seg inn i organisasjoner med politisk karakter ut fra deres ideologiske rettssyn. Den mest sentrale organisasjonen, ANM, Alleanza nazionale dei Magistrati, blir ofte beskyldt for å ha radikale kommnistiske medlemmer som forfølger politikere. Dette synet er natulig nok i sammenheng med de store Mani Pulite etterforskningene i M ilano på begynnelsen av `90-tallet.

 

Lover Den offentlige rett (diritto pubblico) deler seg i flere greiner: grunnloven, den administrativ rett, strafferett (codice penale), og prosessretten (hvordan rettssytemet skal fungere mht straff, sivile og administrative konflikter). Den private rett deles mellom den sivil og forretningsjus (commerciale), med Codice civile fra 1942 som hovedkilde. Begrepet ”codice” er en stor samling juridiske normer for et stort emne. I motsetning til norsk juss er den italienske svært ”kodifisert” på grunn av den romerske tradisjonen. Fordelen med koder er deres tilgjengelighet, men ordningen kan bli stiv siden det er vanskelig å endre en hel kode.

Fakta CSM ble dannet i 1907, men fikk dagens funksjon i 1948. I CSM er det 24 medlemmer, hvorav 16 med og 8 uten juridiske embeter, pluss Presidente della Repubblica og to fra høyesterett Cassazione. De "ikke-juridiske" medlemmene utnevnes av parlamentet.

 

Utenfor boken

I tillegg er der i Italia legge speciali, spesiale lover som er vedtatt utenfor "codica", og mange av dem angår saker som skilsmisse, familie og abort. Andre kilder til juss er lovdekreter, regler, regional lovgivning, kommunale normer samt skikk og vane. Alle juridiske normer må være i samsvar med grunnloven, og det avgjør Corte costituzionale. Vanlige borgere kan ikke henvende seg til denne domstolen, men bare en av partene i en rettsprosess, en magistrat eller dommer. Corte skal også kontrollere regionenes lovgivning, og ser på anklager mot ministre eller Presidente. Avgjør også om tillate referendum, ettersom det ikke er mulig om skatt, amnisti o.l.

Noen trekk ved sivilretten:

En forulempet (attore) går til anmeldelse (azione) overfor en "convenuto". Prosessen starter med en "citazione" som inviterer den ammeldte å legge frem sin sak for dommeren (costituirsi in giudizio). "Invitasjonen" blir overlevert ved bud. Så blir saken satt (istruita), hvor en dommer ser på saken og hører vitner o.l (giudice istruttore). Når alle partene er samlet for å diskutere saken kalles det udienza collegiale", hvorpå dommerne trekker seg tilbake i camera di consiglio.

 

Eksterne lenker: Grunnlovsdomstolen Consiglio di Stato CSM Corte dei Conti Presidenten Grunnloven Consulta Interlex Altalex

Arancia Ministero Giustizia Giustizia Militare Gazzetta Ufficiale Agcm Consob Garante privacy EU-domstolen ECHR ICJ ICC FN lov

Giustizia tributaria Ambiente diritto AIC Ittig-CNR Cicerone Diritto.it Diritto e giustizia Esproprionline Foro italiano Irnerio JEI LexAmbiente

 

Litt om strafferett:

En ny Codice di procedure penale kom i oktober 1989, som nå hovedsaklig ble et anklagende system. Påtalemyndigheten (PM) fører saken mot den tiltalte (imputato), med en dommer som upartisk. Reformen åpnet for kryssforhør. Før prosessen har polizia giudiziaria gjort sine undersøkelser for PM. Ved slutt av etterforskningen holdes det udienza preliminare, med PM og forsvarer, og dommeren avgjør om man skal sette tiltale fri eller gå videre. Selve rettsaken kalles dibattimento. Tas man på fersken (flagranza) kan man dømmes med en gang.

Organer for strafferett:

• Pretore er for forseelser og småforbrytelser fra bøter opp til 4 års fengsel. Har ansvar for grove tyveri.
• Tribunale er delt i sivil og straff, og tar saker som pretore eller Corte d`Assise ikke tar.
• Corte di Appello appellinstans for Pretori og Tribunali.
• Corte d`Assise består av en consigliere fra Appello, dommer fra Tribunale og 6 lekdommere (som deltar på lik linje i straffespørsmålet. Assise er førstegradsinstans for livstidskriminalitet eller overlagt drap. Det er en eller flere Assise i hvert Appello (regioner, stort sett). Ved appell går saken til Corte d`Assise di Appello.
• Corte di Cassazione, høyesterett, tar saker kun på feil saksbehandling.

 

Administrativ rett

Administrativ rett skal ivareta borgernes rettigheter og interesser overfor statlige myndigheter. Ricorso amminitrativo heter det når man går til selve instansen, ricorso giuristizionale når man henvender seg til domstol. En vanlig form for ricorso amministrativo er ricorso gerarchico, nivået over det som tok den første og stridbare beslutningen. Får man avslag her, er det mulig med en henvendelse straordinario al Presidente della Repubblica (som i praksis behandles av Autorità amministrativa) for legitimitetsspørsmål, men er ikke et alternativ hvis man har henvendt seg til det juridiske systemet. Man kan også appellere på juridisk grunnlag: ricorso giurisdizionale. Her er Tribunali Amministrativi Regionali førstegradsinstans, etablerte i 1971 (men vedtatt i grunnlov §125 allerede i 1947). TAR kan annullere eller endre et administrativt vedtak. En eventuell appell går til Consiglio di Stato, som er det øverste organ for administrativ rett. Andre administratibve juridiske organer er Corte dei Conti som ser på kontabilitet, og kontrollerer regjering og stat. Commissioni Tributarie ser på skattekonflikter mellom borger og myndigheter.

 

Magistratura

Magistratene deles inn i dommere og anklagere, med mulighet til å arbeid som begge iløpet av yrkeslivet. Deres karriere styres kun av Csm, som også er ansvarlig for eventuelle overtredelser. Magistratura ordinaria deles i sivil og straff, og dens organer er:

• Conciliatore i hver kommune for saken med lav økonomisk betydning, og er en slags førstegradsdommer.
• Pretore styrer en mandamento (flere kommuner), med saker opp til 5 millioner lire og andre spesifikke saker uten verditak. Også han er førstegrad.
• Tribunale finnes i hver circondario (flere mandamenti), med en president og to dommere, og er førstegradsdommer for saker som ikke angår de to foregående. Kan bli appellinstans for Pretore.
• Corte di Appello er i hvert distrikt (flere circondari, 23 distretti i Italia), med president og 4 rådsmenn/dommere. De fungerer som appellinstans for Tribunali.
• Corte di Cassazione er i Roma, og er tredje grad, og angår bare giudizio di legittimità (om loven er brukt riktig).

 

Anklagerne Pubblico Ministero, statsadvokaten, har til oppgave å ivareta offentlighetens interesser. I sivilretten griper PM inn i saker mellom private hvor det også er kollektive interesser, og er obbligatorisk i ekteskapssaker eller når det gjelder personers tilregnelighet. I straffesaker er det PM som skal iverksette anklagen og føre saken for domstolene. Har ansvar for undersøkelser (indagini preliminari) og styrer polizia giudiziaria. En magistrat som er PM hos pretura og Tribunale kalles Procuratore della Repubblica, og kan få hjelp av sostituiti Procuratori. Hos Corte di Appello og Cassazione kalles han Procuratore generale della Repubblica.

Flere eksterne lenker: IusImpresa IAJ-UIM Aimmf Admi Aiga CNF OUA Camere civili Camere penali ANM Mov. per la Giustizia

 

Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.