Forsiden  -   Myndighetene  -   Senatet

Det italienske senatet

Det som mange kaller overhuset i Italia er senatet, som samles i Palazzo Madama i Roma. På denne siden vil du finne informasjon om hvordan senatet arbeider, hvordan representantene velges og om presidentskapet.

 

Ikke akkurat et overhus...

Senatet i Italia har per i dag de samme oppgavene som deputertkammeret, og har heller ikke noe større status enn sin parlamentsbror. Det er likevel ment at senatet i tillegg til å gjenspeile de nasjonale preferansene slik de gis til politiske partier og lister, også skal ta hensyn til regionale forskjeller. Dette er derimot regulert av valgloven, og ikke av senatets "tyngde" som lovgivende organ. Det er høyere aldersgrense for å stemme ved senatsvalget (25 år), og det er også en høyere terskel for å kunne stille til valg.

Italia har som kjent en perfekt bikammeralisme, hvor begge grenene i parlamentet teller like mye når lover skal vedtas. En lovtekst må vedtas i nøyaktig samme ordlyd i begge kamre før loven kan godkjennes formelt. Dette har vørt grunnen til at lovprosessen ofte tar meget lang tid, siden opposisjon og andre motstandere av regjeringens forslag kan foreslå og vedta endringer i teksten, som så gjør at det andre kammeret må starte behandlingen på nytt. Dette gjøres også bevisst som en opposisjonsstrategi, for å hindre regjeringen i å kunne vise til resulteter overfor velgerne.

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

 

Organisasjonen

Det praktiske arbeidet i senatet ledes av Presidente del Senato og hans Consiglio di Presidenza. Disse velges som det første forsamlingen gjør, slik paragraf 63 i grunnloven slår fast. Rådets oppgaver er hovedsaklig innen budsjett og disiplinære områder, i tillegg til å utarbeide et husreglement. President i senatet i dag er Renato Schifani fra Forza Italia.

De enkelte senatorene "velger" seg en tilhørighet ved å melde seg obligatorisk inn i en senatsgruppe. Gruppene i dagens forsamling er Italia dei Valori (14 medlemmer), Lega Nord Padania (26), Partito Democratico (119), Il Popolo della Libertà (146), UDC, SVP e Autonomie (11) og så oppsamlingsgruppen Misto med 6 senatorer.

Fakta


Senatet lå i Palazzo Madama i Torino i tiden 1861-65, for å så flytte til Firenze og Palazzo della Signoria mellom 1865 og 1871.

Man må ha fylt 25 år for å stemme ved senatsvalg, og ha minst 40 for å bli valgt.

Regionene har representanter etter sin størrelse, med visse unntak.

 

Valgloven

Senatorene velges på nasjonalt nivå etter proporsjonalt system, hvor kandidatene ut fra lister utregnes etter "quoziente naturale" og de høyeste restene. Der er bare en stemmeseddel, og man kan ikke gjøre endringer på listene, altså heller ikke uttrykke preferanser.

Som sagt ovenfor er senatet ment å være uttrykk for regionene, men der er også 6 senatorer som velges i valgkretsen "Utlandet". Kandidaten med flest stemmer i hver region velges, og der er også flertallspremie (sikrer 55% av setene). Regionene Valle d`Aosta, Trentino Alto-Adige og Molise følger ikke reglementet som de andre gjør. Tersklene for å kunne få representanter gjelder dermed regionalt, og ikke nasjonalt som ved Camera. Her er heller ingen beskyttelse for de språklige minoritetene.

 

Forsamlingen og kommisjonene

Et samlet senat møtes som "Assemblea", og det er her mange av debattene finner sted, og de aller fleste vedtak gjøres også i plenum. Kommisjonenes arbeid er blant annet regulert av grunnlovens paragraf 72, og deres hovedoppgave er å vurdere, diskutere og forberede lovforslagene på sine respektive ansvarsområder. Ved spesielle tilfeller, de s.k. "in sede deliberante", kan kommisjonene gjøre lovvedtak, og har også gjerne kontrollfunksjoner overfor regjering og parlament.

 

Det er i dag 14 kommisjoner i Senato, som stort sett følger inndelingene av departementene: Affari costituzionali; Giustizia; Affari esteri ed emigrazione; Difesa; Bilancio; Finanze e tesoro; Istruzione pubblica e beni culturali; Lavori pubblici e comunicazioni; Agricoltura e produzione agroalimentare; Industria, commercio, turismo; Lavoro, previdenza sociale; Igiene e sanità; Territorio, ambiente e beni ambientali og til slutt Politiche dell'Unione europea. Medlemsfordelingen er også ment å gjenspeile den totale fordelingen av senatorer totalt med hensyn til partienes representasjon.

Ved spesielle anledninger kan senatet opprette egne kommisjoner, som skal undersøke, oppklare og diskutere særegne saker. Det er senatet som formelt sett skal kontrollere regjeringen og sette i verk tiltak der den bryter sedvane og lover.

 

Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.