Forsiden  -   Økonomi  -   Skattesystem

Det italienske skattesystemet

Tradisjonelt sett har det italienske skattesystemet hatt to sentrale trekk. Skattetrykket vært komplisert og stort for enkelte grupper, samtidig som Italia sliter med høy skatteunndragelse og svart arbeid.

 

Personskatten IRE

Personskatten Irpef har fått nytt navn, og kalles nå Ire. Denne betales av 41 millioner italienere. En gjennomsnittlig månedslønn i 2008 var på 1 592 euro, og som vanlig er det svært store regionale forskjeller mellom høye inntekter i Nord og lavere i Sør. Lombardia var regionene med de største skatteinntektene i 2008, med sine 160,6 mrd euro. Blant de "fattigste" finner vi små-regionene Molise (3,3 mrd) og Valle d`Aosta (2 mrd).

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Fra person til forbruk

Stadig flere, med finansminister Tremonti i spissen, tar til orde for en reform av måten skattebyrden fordeles på. Frem til 2013 er det planlagt gradvise endringer som skal ta byrden fra arbeidsinntekt til forbruk, og fra sentrum til periferi. De røde tallene for statens økonomi gjør at sentrum-høyre regjeringen ikke kan love store skattelettelser.

 

Skatteføderalisme

Minister Calderolis modell skal ”ansvarliggjøre" de lokale myndighetene, evaluere interessekontraster mellom de som betaler for andre, samt øke regionenes andel av momsen og personskatten Irpef. Han tar utgangspunkt i prinsippene bak grunnlovsendringene til Titolo V i 2001, og dessuten et forslag som regionene har godtatt (Conferenza delle Regioni 2007). Han håper på de høye utgiftene til helse kan hjelpe å overbevise. En utfordring er å definere ”nødvendige tjenester” slik grunnlovens paragraf 117 beskytter. Calderoli mener essensielle tjenester er helse, utdanning, sosialhjelp, mens det ikke er så viktig med lokaltransport (som Prodi-Lanzillotta foreslår).

Titolo V innførte to prinsipper som ifølge kommentatorer nå er troianske hester for føderalismen. Det ene er prinsippet om lukkede statlig ansvar (resten av makten tilfaller regionene), det andre inversjon av pengestrømmen (de store skattene går først til regionene). Regionalrådet i Lombardia vil ha en modell som Lega Nords Bossi liker, hvor regionene altså får mye av personskatten og en høy andel av momsen, og alle inntekten fra tobakk og gambling.

Eksterne lenker:


Agenzia Entrate
Amm. Finanziaria
Agenzia Demanio
Agenzia Dogane
Agenzia Territorio
AAMS
Guardia di Finanza
SSEF
Percorsi fiscali
FiscoOggi
Anutel
Equitalia
AssoContribuenti
Tributaristi
Lapet
UIF
Ancot
Aderc

 

Lokal gjeld

Finansminister Tremonti sier at mens den offentlige gjelden er statens, er det de lokale myndighetene som sitter på eiendom og landområder (patrominio) som kan selges. Mens staten krever skatt, er det de lokale som bruker pengene. Nå vurderer angivelig Tremonti en `promemoria per l`uso dei patrimoni pubblici` skrevet av Geminello Alvi. Her skal det dannes et superfond på 400 mrd euro for å redusere gjelden. Blant annet skal de lokale myndighetene få deler av gjelden, for å tvinge dem til å mobilitere aktiva. Likviditeter (gull, aksjer ol.) skal i et fond for å koordinere verdiene. Det er også planlagt privatiseringer av kommunale boliger (case popolari).

Futen

De såkalte Commisioni tributarie har ansvaret for å behandle klager på skatter, samt klager fra de som har fått bøter for ikke ha betalt skatt. Totalt er det rundt 5000 slike `dommere`, men mange av dem er slett ikke juridisk utdannet. De har ansvaret for at de store summene som staten krever inn ikke blir til faktiske penger i kassa. Ikke bare fordi de har for mye å gjøre (i 2006 var det 593 000 ubehandlede søknader, trolig til en verdi av 1 mrd euro), men fordi mange av dem har dette som fritidssyssel. I 2007 hadde staten utestående 44 mrd euro i skatter, men klarte bare å hente inn rundt 3 mrd. Kommisjonene er på provinsielt og regionalt nivå, og internt inndelt i seksjoner.

Fakta

I 2006 foretok Agenzia delle Entrate 1 125 000 kontroller av selvangivelser.

Finanskriminalitet er det gjerne Guardia di Finanza som tar seg av.

Skatten på vanlig arbeidsinntekt kalles IRE.

 

Noen viktige trekk

Grunnloven sier at skattene må bestemmes ved lov, og parlamentet må godkjenne budsjettene og regjeringens balanseregnskap (rendiconto consuntivo).

Historie

I 1951 kom den årlige innteksterklæringen (selvangivelsen). I 1962 startet en ministerkommisjon arbeidet for å endre skattesystemet, en reform som var klar i 1971. Derimot kom mange nye skatter først noen år senere.

Irpef og Irpeg

Imposte dirette har to hovedskatter: Irpef og Irpeg, men også Ilor og imposte sostitutive. Irpef er "imposta sul reddito delle persone fisiche", og er en progressiv skatt. Jo mer du tjener, du mer skal du betale. Ut fra summen av nettoinntekter (man trekker altså fra helseutgifter, pensjon, kirkebidrag o.l). Inntekten/avkastningen (gettito) fra Irpef er cirka 33% av inntektene fra alle skattene. Irpeg er "imposta sul reddito delle persone giuridiche", altså bedrifter og institusjoner som har virksomhet. Det er en proporsjonell skatt, altså samme skattetrinn (aliquota) uansett skattebeløp. Ilor er "imposta lovale sui redditi", men er uklar og grenseløs på grunn av politisk uenighet. Denne skulle være en lokal skatt, men inntektene tas av staten som fordeler dem etter kriterier for inntekstens produksjon. De gis til de lokale myndigheter. Alle betaler den (folk, bedrifter, institusjoner) ut fra inntekter fra penger, tomter, eiendom, investert kapital; men ikke lønnsinntekt. Regnes ut fra fast aliquota på 16, 2% (i 1991), og kommer i tillegg til andre skatter som der skulle være. De såkalte imposte sostitutive går på noen kapitalinntekter (bankkonti, obligasjoner etc) som ikke faller under Irpef.

Tallene for 2008 viste at 300 millioner euro ble tilbakebetalt (skatt til gode) fra personskatten, mens ang Irpeg startet tilbakebetalingene på 3 mrd euro (går hele ti år tilbake).

Moms

De indirekte skattene (imposte indirette) har sin hovedskatt i Iva (imposta sul valore aggiunto), momsen. Kvotene varierer etter type produkt, og grunnivaet var lenge på 19%. Produksjonsskatt (imposte di fabbricazione) kommer gjerne fra mineraloljer og deriverte produkter (bensin, olje, gas). Staten henter også skatter også fra tobakksvarer og lotterier (Monopolio di Stato), samt tinglysning av skriftlige avtaler (imposte di registro). Alle rettslige dokumenter må ha en slik "bollo".

Lokal skatt

Lokale skatter fordeles ut av staten, det er med andre ord få selstendige muligheter for dem å hente ut direkte (det er derimot trolig en endrig i emning som vil snu opp ned på dette systemet). Men noen tar de selv: Iciap, en kommunal skatt betalt av selvstendig næringsdrivende og bedrifter etter kvadratmeter overflate for produksjonen. Tabeller inndeler i kategorier av næringer, med grenser fastlagt av staten. Invim (imposta sull`incremento dei valori immobiliari) tas av staten og fordeles til kommunene. Lokale myndigheter får også fra oppslags- og reklameskatt, bruk av offentlig rom, boss.

En ordliste

det er på sin plass med en liten ordliste for å klare opp i de mange ulike begrepene:
  • Imposte dirette: inntektskatt for fysiske og juridiske personer.
  • Imposte indirette (a.k.a tasse): avgift for å få en tjeneste fra staten eller andre offentlige myndigheter (gass, lys, skole, post, oppslag, moms o.l).
  • Tributi: det man må betale til myndighetene etter skattelov.
  • Fisco: administrasjon eller Casse dello Stato som får skattene.
  • Contributi: går til sosiale trygder. Imposizione: tassa, imposta og tributo, men også det å måtte betale skatt.
  • Accisa: imposta di fabbricazione, altså en indirekte skatt.
  • Aliquota: prosent brukt for å beregne skatt. Scaglioni del reddito: inntektsinndeling i påfølgende kvoter med økt aliquote for en skatt.
  • Imponibile: grunnbeløpet man betaker skatt av, og beregnes ved eventuelle trekk fra en bruttoinntekt.
  • Evasione: hel eller delvis unnlatelse å betale bestemt skatt ved lovbrudd.
  • Elusione: a.k.a evasione legale, en tillatt trekk som gjør deler av inntekten uskattbar.
  • Esenzione: En (del av) inntekten beskattes ikke pga skattepolitikk.
  • Erosione: konsekvens av inflasjon hvor skattetrykket øker selv om aliquote ikke øker, man går fra et trinn til et høyere (fiscal drag).

 



Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.