Forsiden  -   Utenriks  -   USA

USA og Italia

Siden De Gasperis reise til USA i 1947 har landet hatt en meget sentral plass i italiensk utenrikspolitikk. Forholdet har tidvis vært turbulent, hovedsalig i forbindelse med en motstand mot den amerikanske politikken fra den italienske venstresiden.

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Frigjørerne

Selv om de anglo-amerikanske styrkene ble tatt meget godt i mot da de fra 1943 startet sine kamper mot tyskerne fra Sicilia og oppover, var det ikke dermed gitt at de italienske politikerne ville ha varige bånd med dem. Det var nemlig flere politikere og diplomater som fryktet at amerikanerne ville bli lenge igjen i landet selv etter en tysk kapitulasjon, og det var også en betydelig del som ønsket nærmere bånd til Russland. Mellom 1943 og 1947 kunne det lenge se ut som om italienerne klarte å holde seg nøytrale, uten å måtte velge mellom de kommende stormaktene. Denne nøytraliteten hevder noen "reddet" landet, siden det ikke var mye annet enn utenrikspolitikken som under krigen kunne bevise at Italia var en selvstendig stat.

Fakta

Italia eksporterer for 13,2 mrd euro til USA, mens investeringene der er på 1,1 mrd euro.

Amerikanske investeringer i Italia økte med nesten 300 millioner euro fra 2004 til 2005.

Der er rundt 15 000 amerikanske soldater på italiensk jord.

 

Den amerikanske tilstedeværelsen ble riktignok noe lenger enn italienernes ønsker, mye fordi amerikanerne ikke stolte på den sterke kommunistbevegelsen. Sistnevnte hadde hatt en sentral rolle i motstandsbevegelsen under Repubblica Sociale Italiano i Nord-Italia. Etter hvert ble amerikanerne overbeviste om at de demokratiske kreftene i Italia dominerte, og ble beroliget av at også kommunistpartiet deltok i dannelsen av den nye republikken og dens grunnlov. USA trakk dermed ut sitt direkte nærvær i landet.

Press på DC

Den amerikanske frykten for at Italia skulle havne i hendene på den voksende trusselen Sovjetunionen gjorde at USA presset det kristeligdemokratiske partiet DC hardt på å få Italia med i NATO. Som lokkemiddel ble det også brukt lovnader om betydelig økonomisk hjelp til gjenoppbygging av det raserte landet.

Achille Lauro

Saken om turistskipet Achille Lauro satte en alvorlig støkk i forholdet mellom Italia og USA. Bettino Craxi, sosialistenes statsminister, reagerte på at amerikanerne selvstendig handlet på italiensk territorium, og "frigjorde" de palestinske terroristene fra amerikanske soldater.






Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.