Italienske valgsystem og resultater
Med valg til parlamentets to kamre, EU-parlamentet og de mange lokale variantene er det relativt hyppig med anledninger for italienere å gå til urnene. Valgloven er kontroversiell, og påvirker valgresultatene.
Valgsystemet
Dagens valgsystem ble vedtatt i desember 2005 av et Berlusconi-ledet parlamentsflertall (lov 270), skrevet av Lega Nords Roberto Calderoli. Opposisjonen var sterkt kritisk. Man stemmer på "låste" lister etter proporsjonalt system, og vinnerkoalisjonen til deputertkammeret får en flertallspremie. Den sikres et minimum på 340 seter. Loven krever at listene utpeker sin statsministerkandidat, og en ny terskel på 10% av stemmene på nasjonalt nivå ble kravet til å få folkevalgte gjennom koalisjoner (men bare 4% for enkeltstående lister). Siden denne loven krever store koalisjoner (av kritikerne begrunnet av at sentrum-høyresiden ønsket å hindre en valgseier til opposisjonen i 2006) hadde den i 2006 den virkning å gjøre det meget vanskelig for regjeringen å styre. Nytt var også stemmene fra italienerne bosatt i utlandet, som faktisk hadde en betydelig rolle i å avgjøre valget. Calderoli selv kalte loven "griseri" (porcata), mens hans kritikere (bl.a. statsviteren Giovanni Sartori) ga den benevnelsen "Porcellum". Loven ga derimot et klart flertall ved valget i 2008, hvor flere småpartier forsvant ut av nasjonalforsamlingen. De fleste partiene ønsker å endre loven, men det er ingen tegn til tverrpolitisk enighet.
(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)
Valget av deputerte til Camera skjer i 26 valgkretser, i tillegg til Valle D`Aosta (som har en representant valgt ved flertallsvalg) og de 12 som velges av valgkretsen "Utlandet". Hver valgkrets får et antall deputerte ut fra å ta befolkningsantallet og dele dette på 618. Man må ha fylt 18 år for å stemme.
Senatorene derimot velges i regionene, og bortsett fra Molise (2) og Valle D`Aosta (1) har en region minst 7 representanter i senatet avhengig av befolkningsantall. I tillegg kommer 7 folkevalgte fra "Utlandet". For å kunne stemme må man ha fylt 25 år.
Blandet system
I tiden mellom 1993 og 2005 ble valgene regulert av den s.k. "Mattarellum" (etter Sergio Mattarella), som innførte et blandet system mellom flertallsvalg (3/4) og et proporsjonalt system. Man hadde to lister til Camera (den ene skulle utjevne) og en til Senato , og velgerne kunne gi sine preferanser til kandidater. Der var 475 enmannskretser til Camera og 238 til Senato. Stemmene som gjenstod etter at kandidatene med relativt flertall i enmannskretsene var klare, ble fordelt på to ulike måter i Camera og Senato. Til deputertkammeret skulle velgerne finne de resterende 155 kandidatene fra en egen stemmeseddel, hvor kravet var en terskel på 4%. Man benyttet Hare-metoden for stemmene på nasjonalt nivå. Man tok likevel hensyn til de små partiene ved en delvis "scorporo", før setefordelingen ble det utregnet hvor mange stemmer som var nødvendige for å velge kandidaten i enmannskretsen. Når det gjelder senatet skulle de 77 proporsjonale setene bli fordelte regionalt. D`Hondt-metoden fordelte seter til de kandidatene som tapte på den regionale listen. Scorporo her var total. Systemet ble misbrukt i den forstand at flere partier dannet falske lister, for å slik få tak i disse "utjevningsmandatene". Man har også lurt på hvorfor ikke dette (tilnærmede) flertallssystemet ikke ga et topartisystem som mange ønsker, og skylden for det har partilederne fått siden de gjorde det som var nødvendig for å sikre seg valgseieren.
| I 1946 var den italienske valgloven stort sett proporsjonal (vedtatt som dekret 10 mars 1946, mens det endelige vedtaket kom 20 januar 1948 for Camera og 6 februar for Senato). Landet var til deputertkammeret delt inn i 32 valgkretser, hvor antallet seter var avhengig av befolkningsantallet. Partiene ga lister i hver krets, velgerne kunne velge 4 og fordelingen var ved Imperiali-kvotienten. Resterende stemmer ble så fordelte på nasjonalt nivå ved hjelp av Hare-kvotienten. Valget til senatet fulgte regionene, som igjen var delte inn i enmannskretser. Det var nødvendig med 65% av stemmene, men gitt dette umulige tallet ble fordelingen bestemt ved D`Hont-metoden. |
FaktaMan må være 18 år for å stemme på deputerte, og 25 år ved senatsvalget. Der er 78 italienske folkevalgte ved europaparlamentet i perioden 2004-2009. Sicilia er kanskje den mest ensfargede regionen, hvor sentrum-høyre har dominert lenge. |
I 1953 vedtok DC å endre valgsystemet ved å innføre en flertallspremie til koalisjonen med flest stemmer, av opposisjonen kalt "legge truffa" (svindelloven). I praksis klarte derimot ikke DC å oppnå det nødvendige antall stemmer for at ordningene skulle tre i kraft, og ble fjernet i 1957.
Kort om lokalvalg og Europaparlamentet
I Europaparlamentet velges italienske politikere på egne lister, men som stort sett følger listene ved parlamentsvalgene. Forrige valg var 12 og 13 juni 2004, med en deltakelse på 65,4%. Valgene til representanter til Europaparlamentet følger fortsatt proporsjonalvalg-metoden, men følger 5 store landsdeler som kretsinndeler (med utjevning på nasjonalt nivå):- Nord-vest (Liguria, Lombardia, Piemonte og Valle d'Aosta) har 23 seter.
- Nord-øst (Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia, Trentino-Alto Adige og Veneto) har 15 plasser.
- Sentrum (Lazio, Marche, Toscana og Umbria) har 16.
- Sør (Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Molise og Puglia) har 17 representanter.
- Øyene Sicilia og Sardegna har 7 europarlamentarikere.
Det er store forskjeller i valgsystem alt etter om det gjelder region, provins og kommune, og dessuten kommer faktorer som størrelse og direktevalg også med i bildet. Stadig flere velger å ha direktevalg på guvernør, provinspresident og ordførere. Stort sett er lokalvalgene etter en proporsjonal modell.
Valgresultater
Regionalvalg 28-29 mars 2010
| Liste | Prosent stemmer |
|---|---|
| Il Partito delle Libertà | 26,7 |
| Lega Nord | 12,7 |
| Sinistra Ecologia e Libertà | 3 |
| Partito Democratico | 25,9 |
| Italia dei Valori | 6,9 |
| Unione di Centro | 5,8 |
| Federazione della Sinistra | 2,9 |
| Cinque Stelle (Beppe Grillo) | 1,8 |
| La Destra | 0,7 |
| Lista Pannella-Bonino | 0,7 |
| Alleanza di centro-democrazia cristiana | 0,4 |
Camera 13-14 april 2008
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Il Popolo della Libertà | 37,38 | 276 |
| Lega Nord | 8,29 | 60 |
| Mov. Autonomia Sud | 1,12 | 8 |
| Partito Democratico | 33,17 | 217 |
| Italia dei Valori | 4,37 | 29 |
| Unione di Centro | 5,62 | 26 |
Senato 13-14 april 2008
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Il Popolo della Libertà | 38,17 | 141 |
| Lega Nord | 8,06 | 25 |
| Mov. Autonomia Sud | 1,08 | 2 |
| Partito Democratico | 33,69 | 116 |
| Italia dei Valori | 4,31 | 14 |
| Unione di Centro | 5,69 | 3 |
Camera 9-10 april 2006
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| L`Ulivo | 31,27 | 220 |
| Rifondazione | 5,84 | 41 |
| Rosa nel Pugno | 2,6 | 18 |
| Comunisti italiani | 2,32 | 16 |
| Italia dei Valori | 2,3 | 16 |
| Verdi | 2,06 | 15 |
| Udeur | 1,4 | 10 |
| Forza Italia | 23,72 | 137 |
| Alleanza Nazionale | 12,34 | 71 |
| UDC | 6,76 | 39 |
| Lega Nord | 4,58 | 26 |
| Dem. Cr.- Nuovo PSI | 0,75 | 4 |
Senato 9-10 april 2006 (minus Trentino-Alto Adige og Valle D`Aosta)
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Democratici Sinistra | 17,5 | 62 |
| DL - La Margherita | 10,73 | 39 |
| Rifondazione | 7,37 | 27 |
| Insieme con L`Unione | 4,17 | 11 |
| Italia dei Valori | 2,89 | 4 |
| UDEUR | 1,4 | 3 |
| Forza Italia | 24,01 | 78 |
| Alleanza Nazionale | 12,04 | 41 |
| UDC | 6,76 | 21 |
| Lega Nord | 4,48 | 13 |
Camera 13-14 mai 2001
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Casa delle Libertà (Uninom.) | 45,4 | 282 |
| L`Ulivo (Uninom.) | 42,99 | 183 |
| Forza italia (Propor.) | 29,43 | 62 |
| Democratici Sinistra (Propor.) | 16,57 | 31 |
| La Margherita (Propor.) | 14,52 | 27 |
| Alleanza Nazionale (Propor.) | 12,02 | 24 |
| Rifondazione (Propor.) | 5,03 | 11 |
Senato 13-14 mai 2001
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Casa delle Libertà | 42,53 | 176 |
| L`Ulivo | 38,7 | 125 |
| Rifondazione | 5,04 | 4 |
| Lista Di Pietro | 3,37 | 1 |
| Democrazia Europea | 3,15 | 2 |
| SVP-L`Ulivo | 0,52 | 3 |
| SVP | 0,37 | 2 |
Camera 21-22 april 1996
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Polo per le Libertà (Uninom.) | 40,29 | 169 |
| L`Ulivo (Uninom.) | 38,74 | 228 |
| Lega Nord (Uninom.) | 10,83 | 39 |
| Ulivo-Lega Aut.Veneta (Uninom.) | 2,67 | 14 |
| Progressisti (Uninom.) | 2,63 | 15 |
| PDS (Propors.) | 21,06 | 26 |
| Forza Italia (Propors.) | 20,57 | 37 |
| Alleanza Nazionale (Propors.) | 15,66 | 28 |
| Lega Nord (Propors.) | 10,07 | 20 |
| Rifondazione (Propors.) | 8,57 | 20 |
| POP-SVP-PRI-UD-PRODI (Propors.) | 6,8 | 4 |
| CCD-CDU (Propors.) | 5,84 | 12 |
| Rinnovamenti-Dini (Propors.) | 4,34 | 8 |
Senato 21-22 april 1996
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| L`Ulivo | 39,89 | 152 |
| Polo per le Libertà | 37,35 | 116 |
| Lega Nord | 10,41 | 27 |
| Progressisti | 2,87 | 10 |
| MSI | 2,29 | 1 |
| L'ULIVO-PS.D'AZ. | 1,29 | 5 |
Camera 27-28 mars 1994
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Forza Italia (Propor.) | 21,01 | 30 |
| PDS (Propor.) | 20,36 | 38 |
| Alleanza Nazionale (Propor.) | 13,47 | 23 |
| Partito Popolare Italiano (Propor.) | 11,07 | 29 |
| Lega Nord (Propor.) | 8,36 | 11 |
| Rifondazione (Propor.) | 6,05 | 11 |
| Patto Segni (Propor.) | 4,68 | 13 |
Senato 27-28 mars 1994
| Liste | Prosent stemmer | Antall seter |
|---|---|---|
| Progressisti | 32,90 | 122 |
| Polo delle Libertà | 19,87 | 82 |
| Patto per l`Italia | 16,69 | 31 |
| Polo Buon Governo | 13,74 | 64 |
| Alleanza Nazionale | 6,28 | 8 |
Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.










