Forsiden  -   Partiene  -   Verdi

Verdi - de grønne

Partiet "De Grønne" i Italia er resultatet av en sammenslåing av flere miljøorganisasjoner og bevegelser. Ved valget i 2008 raste partiets oppslutning.

Liste verdi

Partiet Verdis formelle navn er Federazione dei Verdi, og som navnet antyder dreier det seg som flere bevegelser som har slått seg sammen. Det var nemlig i løpet av `80-tallet blitt dannet mange valglister som hadde miljøet som hovedsak, og flere av dem kalte seg Lista Verde. I Finale Ligure i november 1986 slo man disse offisielt sammen til en nasjonal organisasjon med navnet Federazione delle Liste Verdi. I itllegg til miljø var bevegelsen også opptatt av fredsspørsmål og pasifisme. Ved valget i 1987 oppnådde man 2,5% av stemmene til deputertkammeret (og fikk dermed 13 representanter) og 2% stemmer til senatet (som ga 1 senator).

 

Federazione dei Verdi

Dagens parti ble dannet i desember 19990 da Federazione delle Liste Verdi slo seg sammen med bevegelsen Verdi Arcobaleno til en nasjonal organisasjon. Partiets første talsmann var Ripa de Meana. Ved valget i 1992 gikk partiet noe frem, og fikk 16 deputerte og 4 senatorer. Derimot ble partiet "straffet" av den nye valgloven som trådde i praksis ved valget i 1994, hvor verdi ikke oppnådde de nødvendige 4% for å få representanter. Dette til tross for at man var med i koalisjonen til DS kalt Alleanza dei Progressisti.

 

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen)

Til makt

Verdi var en av grunnleggerne av sentrum-venstre koalisjonen L`Ulivo i 1996. Romano Prodi vant valget dette året, og miljøpartiet fikk 14 deputerte og like mange senatorer. E. Ronchi ble partiets første minister, og da selvfølgelig for miljø.

 

Senere tok Manconi over som leder ("talsmann"), det det tok ikke lang tid før man i sjefstolen kunne se Grazia Francescato. Manconi tok konsekvensene av dårlige resultater ved valget på Europaparlament i 1999. Verdi fikk betydelig deltakelse i Amatos regjering fra april 2000, hvor Alfonso Pecoraro Scanio ble minister for jordbrukspolitikk og Gianni Matteoili for Europa-politikk.

Ved valget i 2001 forsøkte partiet å slå den magiske 4%-grensen ved å danne valgkoalisjonen "IL Girasole" ilag med SDI. Resultatet ble skuffende 2,2%, og bare 8 deputerte og 9 senatorer. I desember samme år valgte partiet dermed Pecoraro Scanio til partileder, og et nytt landsstyre kom på plass. I 2004 tok man også en endring av politisk retning bort fra en moderat linje og over til en linje nærmere venstresiden. Kampsakene ble miljø, helse, rettigheter og fred. Endringen gjorde at partiet tapte medlemmer til både DS og DL-La Margherita. Verdi inngikk likevel koalisjon med disse partiene i L`Unione (L`Ulivos etterfølger) i februar 2005. Da Unione skal velge statsministerkandidat i 2005 stiller Pecorario-Scanio som kandidat, og oppnår 2,2%. Selv om partiet stilte seg i Unione i 2006, så var det på egne lister i Camera, og i senatet hadde det inngått koalisjon i listen "Insieme con L`Unione" med Comunisti Italiani og Consumatori Uniti. Pecoraro Scantio ble miljøvernminister i Prodis regjering, og partiet fikk i tillegg to statssekretærer. En listen splittelse fant sted i november 2006 da utbrytere dannet Ecologisti per l`Ulivo.

 

Det store fallet

Iløpet av Prodis to-årige regjeringsperiode var det flere konflikter mellom moderate og reformister. Verdi bestemte i 2007 å gå sammen med koalisjonens medlemmer fra ytre venstre, PDCI, PRC og Sinistra Democratica til å danne valglisten Sinistra Arcobaleno. Resultatet ble at Verdi ved valget i 2008 ikke fikk en eneste folkevalgt, og leder Pecoraro Scanio annonserte sin avgang. Ny leder fra juli 2008 er Grazia Francescato. En viss misnøye kom til uttrykk på landsmøtet ved at Paolo Cento ønsket samarbeid med Pdci eller Prc. Marco Boato foreslo samarbeid med PD.

Fakta:

Dannet 9. desember 1990.

Har i dag ingen deputerte eller senatorer, men 2 i europaparlamentet.

Partiet hadde en minister i Prodi-regjeringen 2006-08: Pecorario Scanio som miljøvernminister, i tillegg til statssekretærene Cento i Finansdepartementet og Boco i Jordbruksdepartementet.

 

Verdier og indre retninger

Man snakker sjelden om relle "correnti", altså strømninger innad i partiet, men der er grupper som mer eller mindre har like interesser. Grupper rundt Pecoraro Scanio kalles gjerne "governativi" på grunn av sin kompromissvilje med moderate, mens "movimentisti" ligger nærmere ytre venstre. Ellers finner vi dyrevernere og uavhengige. Ikke uventet har disse felles verdier som forsvar av økosystemet og kritikk mot økonomisk vekst. Partiet taler for en demokratisk føderalisme, og støtter ofte den 3. verdens sak.

 

Klikk her for å se liste over kildene for denne artikkelen.